Varmepumpe

Boligenergi kan hjelpe deres borettslag med å installere varmepumpe. Vi har god kunnskap og erfaring med luft til luft eller væske til vann (bergvarme, jordvarme, sjø) varmepumper.

Asbest finnes fortsatt

Asbest dukker ofte opp ved mindre vedlikeholds jobber i forbindelse med konvertering fra olje til fornybar energi. Her skal gamle rør og isolasjon fjernes eller det må tas hull i eksisterende bygningskonstruksjoner for å legge rør og ledninger. Her kan arbeidstakerne bli eksponert for asbeststøv, og dette kommer ofte overraskende, fordi det ikke på forhånd er kartlagt om det er asbest i veggen! Dette tar Boligenergi på alvor.

Asbest er en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur, som blant annet kan være kreftfremkallende. Risikoen oppstår først når løse asbestfibre opptrer i form av støv som kan pustes inn. Normalt vil ikke asbestholdige plater innebære noen risiko med mindre de skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger.

Asbest ble tidligere brukt som isolasjonsmateriale blant annet rundt rør og kjeler. Fjerning av asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg under restaurering skal foregå med verneutstyr, og det som fjernes skal være innpakket i tett plast.

I utgangspunktet er både bruk og håndtering av asbest og asbestholdig materiale forbudt. Det er likevel under gitte vilkår åpnet for unntak blant annet ved rivning, reparasjon og vedlikehold av asbestholdig materiale, og håndtering av asbestholdig avfall.

Mange borettslag og sameier forespør Boligenergi om tilbud på fjerning av asbest. I tillegg påtar vi oss rollen som koordinator mellom styret og beboere med tanke på administrasjon (informasjon, koordinere containere, planlegging av hele prosjektet, oppfølging av spørsmål fra seksjonseiere, styret, underleverandører, myndighetskontakt (godkjenninger, meldinger til Arbeidstilsynet mv) og gjennomføring av asbest sanering.

Miljøkartleggingsrapport

Ved riving og rehabilitering skal det gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse iht. §9-7 i Byggetekniske forskrift (TEK10). En miljøkartlegging er en innsamling av informasjon om konstruksjon/objekt som skal rives eller rehabiliteres. Formålet er å finne mulige, eller sikre, forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Funnene fra kartleggingen er oppsummert i Miljøkartleggingsrapporten, hvor det angis hvordan stoffene er identifisert, mengde og hvilke krav som gjelder for miljøsanering av helse- og miljøfarlig avfall.

Rapporten vil være et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i et tilbud fra Boligenergi på sanering, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsanering av bygningsmassen, samt sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet.

Boligenergi vil også kartlegge hvordan og i hvilken grad arbeidstakerne og beboere kan bli eksponert for asbeststøv. På bakgrunn av Miljøkartleggingsrapport skal Boligenergi vurdere risikoen for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Risikovurderingen skal oppdateres når nye opplysninger eller endringer i arbeidet tilsier det. Risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne eller deres representanter.

Vi benytter derfor i dag fullt verneutstyr når vi har med asbest å gjøre når vi fjerner asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg. Denne arbeidsprosessen krever godkjenning fra Arbeidstilsynet.

Asbest

  • Asbest er et naturlig mineral som forekommer i fiberform. Det har en rekke gode egenskaper som har ført til at det finnes flere hundre ulike bruksområder for dette mineralet. Det er ikke brennbart, virker meget isolerende på både varme og lyd, er kjemisk nøytralt og tåler store påkjenninger.
  • Asbest har vært brukt i Norge siden slutten av 1800-tallet, men det var først mot slutten av 1920-årene at forbruket tok til å øke fra et relativt beskjedent omfang. Forbruket av asbest var på det høyeste rundt 1970.
  • Eksempler på produkter der asbest er blitt brukt er isolasjonsmaterialer, bygningsplater, gulvbelegg, pakninger og bremseklosser.
  • I mellomkrigstiden ble man klar over at det å puste inn asbestfiber kunne føre til alvorlige lungesykdommer.
  • I 1977 ble det forbudt å bruke asbestholdige produkter til isolasjon. I 1985 ble all bruk og håndtering av asbest forbudt, med unntak for reparasjon av utvendig kledning og/eller tak av asbestsementplater. I 1986 inntrådte et forbud mot import av asbest.

Kilde: www.norut.no

Forbud mot oljefyring fra 2020

Forbud kommer … løper tiden fra deg?

Partner Jacob Solheim og advokat Stein-Ivar Gamlem i Føyen torkildsen.

Foto. Erik Burås/StudioB13

Regjeringen har foreslått å forby bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger fra 2020. Hva betyr et eventuelt forbud for deg?

Artikkelen er gjengitt fra Estate Norge sitt nyhetsbrev tirsdag 16. mai 2017 4:00 (Oppdatert 15. mai 2017 21:20)

Artikkelforfatterne er Partner Jacob Solheim og advokat Stein-Ivar Gamlem i Føyen Torkildsen.

Høringsfristen for forslaget er gått ut, og Klima- og miljødepartementet er i ferd med å utforme et forslag til forskrift. Rekkevidden av den foreslåtte forskriften er imidlertid uklar og tidspunktet for innføring av forbudet nærmer seg med stormskritt.

Det er foreslått at forbudet blir fastsatt med hjemmel i forskrift i forurensingsloven og energiloven. Forbudet vil altså ikke kreve behandling av Stortinget. Forslaget som ble sendt ut på høring inneholder to varianter.

I den første varianten er det foreslått et totalforbud mot oppvarming med fossil olje i bolig og yrkesbygninger. I den andre varianten er det foreslått at forbudet ikke omfatter fyring med fossil olje som spisslast i yrkesbygninger og fjernvarmeanlegg.

Spisslast er betegnelsen på den fyringskilden som blir brukt på de kaldeste dagene. Spisslasten blir da brukt i tillegg til en annen fyringskilde som blir brukt resten av året, som betegnes som grunnlast. Fyring med ved i bolig er en vanlig form for spisslast som komplementerer elektrisk oppvarming som grunnlast.

Forbudet gjelder kun fyring av fossil olje. Med andre ord vil fyring med mineralolje og parafin være omfattet av forslaget, men ikke fyring med gass. Fyring med bioolje vil også være tillatt. I tillegg er det kun selve fyringen som det er foreslått et forbud mot. Umiddelbart skulle en derfor tro at du trygt kan ha den gamle fyringskjelen og oljetanken installert.

Forurensningsforskriften av 1. juni 2004 § 1-8 fastsetter imidlertid at nedgravde oljetanker som permanent tas ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Dette betyr at selv om den forslåtte forskriften forbyr kun selve fyringen av fossil olje, vil du etter forurensningsforskriften være pliktig til å fjerne oljetanken dersom den ikke skal brukes lenger. Man plikter også å sikre oljetanker plassert innendørs. Det er verdt å merke seg at overtredelse av forskriften kan medføre tvangsmulkt og straffeansvar.

I særlige tilfeller kan kommunen gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk ikke fjernes, men tømmes og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme. Dette betyr i praksis at tanken fylles med grus, sand eller lignende. Tillatelsen krever imidlertid en særskilt og dokumentasjon for at tanken er tilstrekkelig sikret.

Det er foreslått en rekke unntak for forbudet mot oljefyring. Dette gjelder fritidsboliger til og med 70 m2 BRA, driftsbygninger i landbruket, midlertidige bygninger og forbrenningsanlegg der hovedformålet er å levere energi til industriproduksjon, samt fjernvarmeanlegg under 1 MW. Unntakene omtales ikke nærmere i denne artikkelen. I praksis vil likevel store deler av bygningsmassen i Norge bli berørt av forbudet.

Hvis forbudet i tillegg til et totalforbud mot fyring av fossil olje i privatboliger omfatter fyring med spisslast og grunnlast, må det gjøres omfattende investeringer i nærings- og boligeiendommer for å benytte alternative energikilder. Selv om det nå går mot sommer og mange fokuserer på andre ting enn fyring, bør eiendomsaktørene allerede nå begynne å vurdere hvilke tiltak som bør gjøres. Planlegging og gjennomføring av tiltak for å endre energikilde kan ta tid og ved stor pågang kan det bli underkapasitet på tilbudssiden i markedet når vi kommer nærmere 2020.

Kilde

Del på facebook

Endrede kriterier for støtte hos Enova

Kriteriene for støtte fra Enova endres fra og med 18. april 2017.

Dette gjelder for støtteprogrammet Eksisterende bygg, som er det vanligste støtteprogrammet å søke støtte fra ved rehabilitering av borettslag og sameier. Enova oppsummerer endringen slik:

Enovas virkemidler skal bidra til at bygninger bruker energi så effektivt som mulig.

Omstillingen til lavutslippssamfunnet krever innovasjon i energitjenestemarkedet og introduksjon av stadig bedre teknologier innenfor forvaltning og utvikling av den eksisterende bygningsmassen. Derfor endrer vi nå rangeringskriteriene for søknader på programmet «Eksisterende bygg» slik at prosjekter som bidrar til ønskede markedsendringer prioriteres først.

Tidligere har Enova prioritert prosjekter med kostnadseffektive kWh – besparelser.

Fra 18. april vil prosjektene rangeres etter følgende kriterier:

1. Prosjekter som kan dokumentere at de:
• vil gjennomføre energieffektivisering med garantert energisparing (EPC) og/eller
• har innført energiledelse eller skal innføre forenklet energiledelse.

Disse søknadene rangeres deretter etter størst relativ energibesparelse og/eller konvertering til fornybare varmeløsninger

2. Søknader om oppgradering til passivhus- eller lavenergistandard og med korteste gjennomføringstid.

3. Øvrige søknader prioriteres innbyrdes etter størst relativ energibesparelse og/eller konvertering til fornybare varmeløsninger. Ved lik relativ energibesparelse eller konvertering prioriteres søknader med korteste gjennomføringstid.

Spesifikke krav til søknader med energieffektivisering med garantert energisparing og energiledelse finner du her:
Detaljerte rangeringskriterier og krav.pdf

Søknadsfristene er den 15. i annenhver måned, henholdsvis 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15, juli, 15. september og 15. november. 

Enova tildeler støtte tidligst 3 uker etter siste søknadsfrist. Søknader som ikke er ferdigbehandlet overføres automatisk til neste tildelingsrunde. Forventet behandlingstid for komplette søknader med kun predefinerte tiltak er normalt 4 uker etter søknadsfrist. For søknader med egendefinerte tiltak er behandlingstiden normalt 7 uker etter søknadsfrist.

Boligenergi AS har kunnskap og erfaring med EPC som gjennomføringsmodell og vi har deltatt i utvikling av NS6430 -Alminnelige kontraktsbestemmelser for energisparing (EPC) .

Les mer om dette her: EPC i norske boligselskap

målere boligenergi varmepumpe rør


Del på facebook

Enøk for fremtiden

Tall fra SSB viser at omtrent 40 prosent av Norges totale energiforbruk kommer fra bygninger. Både borettslag og enkeltindivider kan gjøre mye i kampen mot klimautfordringene – og samtidig spare penger.

Boligenergi tiltak miljø klima borettslag sameier

MANGE MULIGHETER: Mange leilighetsbygg i dag har utdaterte systemer og utstyr som gjør at energi bare forsvinner uten å bli utnyttet. For å forbedre dette, kan vi for eksempel endre energikilde eller endre styringen på selve anlegget. Foto: Ivan Brodey

– Det er ingen nyhet at vi har en klima-krise i verden. Vi i Norge må gjøre en ordentlig innsats for å redusere energiforbruket, slik vi er forpliktet til gjennom den internasjonale klimaavtalen. Bygninger som borettslag og sameier står for en stor del av energibruken i Norge, og derfor er nettopp bygninger et viktig satsingsområde i kampen for et miljøvennlig samfunn.

Det sier Anja Myreng Skaran, prosjektleder i Boligenergi. Enøk er en forkortelse for energiøkonomisering, og det går ut på å redusere energiforbruket uten at det skal gå på bekostning av komforten. Hun har noen enkle tips til hva enkeltpersoner kan gjøre.

– Man kan for eksempel montere tettelister på trekkfulle vinduer og dører, skru av lysene på rom man ikke er i, stormlufte istedenfor langtidslufting. Det kan også være fornuftig å installere termostatventiler som gir større kontroll på varmeforbruket. Det er altså mye man kan gjøre som hverken går utover komforten eller koster mye penger.

Mange muligheter

Men det er de større tiltakene som påvirker hele bygningen som virkelig kan gi en ordentlig besparing.

– Det er mye vi kan gjøre. Mange leilighetsbygg i dag har utdaterte systemer og utstyr som gjør at energi bare forsvinner uten å bli utnyttet. For å forbedre dette, kan vi for eksempel endre energikilde, endre styringen på selve anlegget, og vi kan installere energimålere i hver enkelt leilighet slik at hver beboer kan faktureres for sitt eget forbruk i stedet for at det går via fellesutgifter. Hvorfor skal man for eksempel bruke energi på oppvarming når man kan bruke overskuddsvarme fra bakken?

Et eksempel på sistnevnte finner vi i Østre Kragskogen Sameie i Oslo. Her har Boligenergi etablert energibrønner som henter varme fra bakken. Dette utnyttes via varmepumper for å varme tappevannet i sameiet. Slik kan strømbruket halveres.

Økonomisk på sikt

Hun peker på at et godt enøk-tiltak skal lønne seg økonomisk på sikt.

– Det kan være at tiltaket har en høy investeringskostnad, men på sikt skal man spare på det fordi energiforbruket synker. Etter et tidspunkt blir det derfor en ren besparelse. Det er også mange gode støtteordninger for de som ønsker å utføre enøk-tiltak. For eksempel ENOVA og mange kommuner støtter slike energitiltak. Det gjelder å vite om de mulighetene man har.

Slik støtte kan tilsvare opp til 50 prosent av kostnadene. Kommunene og ENOVA ønsker å gi tilskudd til de som ønsker å gjøre en innsats for klimaet, mener Skaran. Hun har et siste råd til de som ønsker å gjennomføre energiøkonomiske tiltak:

– Jeg vil råde borettslag og sameier til å ta kontakt med en energirådgiver for å få gjennomført en energianalyse. Denne analysen kan også støttes av kommuner og ENOVA. En slik rapport viser hvilke tiltak som kan gjøres i bygget, hvor mye man kan redusere i energiforbruk og hvor mye penger som kan spares hvert år. En slik analyse vil altså tydeliggjøre hvilke tiltak som er mest lønnsomme. Det som er viktig er å tenke langsiktig, ikke bare fire-fem år frem i tid, avslutter hun.

Denne saken baserer seg på følgende artikkel: Enøk for fremtiden


Del på facebook

Sparer masse penger på bergvarme

For to år siden byttet Østre Kragskogen sameie i Oslo ut de gamle varmtvannstankene med nye, og gikk over til bergvarme. Tiltaket resulterte i at de nå sparer over en kvart million kroner årlig i reduserte strømutgifter, hvis man tar utgangspunkt i en strømpris på en krone per kilowattime.

– Kostnaden for tiltaket merkes ikke på fellesutgiftene og det kommer ikke til å ta mange år før vi har nedbetalt hele investeringen med energibesparelse, sier vaktmester Lyngedal.

Varmtvannsberederen røk

Da kolben på den ene varmtvannsberederen røk, fikk sameiet OBOS til å innhente pristilbud fra tre ulike leverandører.

– Vi mistet varmtvannet i 96 leiligheter. Det var en prekær situasjon. Varmtvannsberederen var såpass gammel at den var gått ut av produksjon, så det ville ta flere måneder å få produsert en ny kolbe. Derfor bestemte vi oss for å bestille nye, sier Lyngedal.

Samtlige av leverandørene anbefalte sameiet samtidig å bore etter bergvarme.

Sparer masse penger på å ha bergvarme Boligenergi borettslag sameie

SPARER PENGER HVER DAG: – Det er blitt en artig oppgave å sjekke strømforbruket og sammenlikne det med hva vi brukte før, sier vaktmester Inge Lyngedal i Østre Kragskogen Sameie.

Installerte varmepumper og flere beredere

– Boligenergi AS skilte seg ut med det beste tilbudet. Derfor gikk vi for dem, sier Lyngedal.

Totalt kostet rive-, rørlegger- og elektrikerarbeidet 1,5 million kroner. Én million for boring og varmepumpene, totalt 2,5 millioner.

– Det utgjør ikke all verdens penger når det skal fordeles etter eierbrøk på 223 leiligheter og en næringsdel, sier Lyngedal.

De tre eldre berederne på 8 000, 10 000 og 6 000 liter ble erstattet med tyve mindre beredere på 400 liter. Tre varmepumper sørger for å omforme energien de får fra til sammen åtte borehull, på 250 meters dyp, fordelt på tre steder. Varmen utgjør to til fire varmegrader ekstra om vinteren, og seks til åtte varmegrader ekstra om sommeren.

– De få gradene sparer oss for mye strømutgifter. Vi varmer kun opp vann, men hadde vi bodd på en mer moderne plass, kunne vi også ha utnyttet energien til andre ting, for eksempel oppvarming av gårdsplassen, sier Lyngedal.

Prosjektet gikk på skinner

Hele byggeprosjektet fra start til slutt tok cirka et halvt år. Et provisorisk anlegg sørget for vanntilførsel til beboerne mens arbeidet pågikk. Totalt mistet beboerne vannet bare noen få timer, ifølge Lyngedal.

– Jeg har over 25 års erfaring som vaktmester i sameiet, men har aldri vært med på et så ryddig prosjekt. Prosjektlederen i Boligenergi sørget for at all samkjøring mellom de forskjellige håndverkerne gikk smertefritt, og han var lett tilgjengelig under innkjøringsperioden, sier Lyngedal.

Denne saken baserer seg på følgende artikkel: Sparer masse energi med jordvarme

Boligenergi har gjennomført flere prosjekter med varmepumper og bergvarme i borettslag og sameier, og leverer også service og vedlikehold på ferdige anlegg.


Del på facebook

På tide å fjerne oljefyren?

Myndighetenes mål er utfasing av fossilt brensel, din gevinst er lavere energiutgifter og bedre klima!

Oljekjele gammel oljebrenner oljefri sameie borettslag Boligenergi AS

Du kan spare mye hvert eneste år i energikostnader ved å bytte ut oljefyren med en alternativ energikilde. Boligenergi AS installerer blant annet varmepumper med ulike energiopptak som sikrer en robust og fremtidsrettet energiløsning i boligselskaper.

Når våre kunder skal velge, velger de aller fleste miljø- og klimavennlige energiløsninger. Selv om oljefyr til oppvarming og tappevann har vært en standardløsning for mange boligselskap, pågår det nå en nasjonal omlegging til mer klimavennlig energiproduksjon.

Svært mange boligselskap har varmesystem med temperaturer som viser seg å være gunstige også for varmepumper. I tillegg deltar virkemiddelapparatet (Enova og Klima – og energifondet i Oslo kommune og andre kommuner) med økonomisk støtte både til nyinstallasjonen samt til fjerning av den gamle «forhistoriske» fossile installasjonen.

Miljødirektoratets forslag til forskrift om forbud mot oljefyring innebærer at det fra 1.1.2020 blir forbudt å bruke fossil olje og parafin til oppvarming av boliger, og som grunnlast i øvrige bygg. De gunstige økonomiske støtteordningene forsvinner snart (når forbudet inntrer), så start opp og søk mer informasjon om ditt boligselskap allerede i dag!

Vil du at vi tar kontakt med deg? Boligenergi AS kan veilede og gi råd gjennom prosessen, vi kan også levere komplett ferdige anlegg med garanti for funksjon og energireduksjon! Vi skal også være garantist for at du får en fremtidsrettet energiløsning, derfor ser vi også på energilekkasjer som det er lønnsomt å tette. Dette sikrer energieffektiv drift av varmesentralen i mange år fremover.

Legg igjen ditt telefonnummer, så skal vi kontakte deg i løpet av 1 virkedag. (Saken fortsetter under skjemaet.)

Visste du at nordmenn ikke vil ha oljefyr med på boligkjøpet?

63 % (mer enn 6 av 10) respondenter synes oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger viser en undersøkelse YouGov har gjennomført for Enova.

Det finnes mange fornybare alternativer som kan erstatte fyring med fossil olje og parafin. For å stimulere til overgangen fra oljefyr til oppvarming med fornybar energi vedtok Stortinget i klimaforliket at det i en overgangsperiode skulle etableres støtteordninger. Enova Svarer (tlf. 800 49 003) kan også gi utfyllende informasjon.

Fjerne gammel oljetank sameie borettslag Boligenergi AS gravemaskin

Nedgravde oljetanker for fyringsolje og parafin kan gå lekk. Oljeforurensning fra slike tanker utgjør en miljørisiko – men også en helserisiko – i form av spredning av flyktige forbindelser og luktproblemer inne i rammede bolighus, og risiko for spredning av olje til drikkevannsbrønner. Alle som eier en nedgravd oljetank har ansvar for at denne er i forsvarlig stand. Eierne (styret i et boligselskap) plikter å utbedre eller fjerne tanken før den utgjør noen risiko for forurensning


Del på facebook

Støtteprogram for varmesentral fjernes

Den 31. mars 2016 vil Enova avvikle støtteprogrammet «Varmesentral utvidet», og i stedet opprette et nytt støtteprogram med navnet «Varmesentral». Dette programmet vil være aktuelt for borettslag eller sameier som ønsker å benytte seg av biokjel, varmepumpe eller solenergi.

Støtteprogrammet avvikles fordi Enova ønsker å forenkle støtteordningene til varmesentraler. I dag kan næringsbygg, altså borettslag og sameier, velge mellom to støtteprogrammer: «Varmesentraler forenklet» og «Varmesentraler utvidet». Disse programmene skal bidra til større bruk av fornybare energikilder i bygg.

Det nye programmet vil dele ut støtte basert på predefinerte satser. Solfangere støttes med en bestemt sum per kvadratmeter areal, mens biokjeler og varmepumper støttes basert på installert effekt i kW. Maksimal støtte vil være 1.000.000 kr per prosjekt, men for fjernvarmeprosjekter kan det søkes om høyere summer gjennom programmet for fjernvarme. Det gis samme støtte til varmesentraler tilknyttet nye og gamle bygg.

Støtten var tidligere fordelt på et forenklet program og et utvidet program. Det forenklede programmet var ment for byggeiere som ville ha en enkel søknadsprosess med klare og raske svar på støttebeløp. Den utvidede varianten krevde grundigere dokumentasjon og kunne ta lengre tid, men her kunne man også få mer i støtte. Prosjekter med krav om 1 kr eller mer per kWh, falt inn under denne kategorien. Nå som programmene samles, skal søknadsprosessen bli enklere.

Støtteprogrammene for varmesentraler ble sist endret i 2014.

Boligenergi AS er godkjent som enøkkonsulenter av Oslo kommunes Klima- og energiprogram, og kan gjennomføre enøkanalyser som kvalifiserer til støtte fra Klima- og energifondet. Vi har også erfaring med Enovas støtteprogrammer, og kan hjelpe borettslag og sameier til å finne både de beste tiltakene og den beste støtten for sitt prosjekt. Som energientreprenører kan vi også stå for selve ombyggingen og gjennomføringen av prosjektet.

Nyttige sider om programmene hos Enova:
Beskrivelse av dagens støtteprogrammer for varmesentraler
– «Varmesentral forenklet»:Programkriterier
– «Varmesentral utvidet»:Programkriterier

Det ligger i lufta på Elverum

Cityvex tak Elverum Grøndalsbakken Luft Ventilasjon Borettslag Boliogenergi

Grøndalsbakken borettslag satser innovativt ved å ta i bruk kjent teknologi på ny måte, og gjenbruker varmen fra boligene til oppvarming av tappevann og bygninger.

Borettslaget består av 3 blokker på 4 etasjer med totalt 108 boliger. 27 vifter på taket av blokkene sørget for ventilering, men mye energi gikk tapt. Etter nærmere 40 års drift ble det klart at viftene måtte skiftes ut, og Boligenergi har nå levert en fremtidsrettet og miljøsmart løsning som ivaretar innemiljø og gjenvinning av varmen før den sendes ut over tak.

Kort fortalt fungerer det på følgende måte: Luften fra hver leilighet trekkes ut gjennom luftekanaler opp til aggregater på taket. Energien fra varmluften trekkes ut og varmer opp en gass som i sin tur varmer opp vannet som går til romoppvarming eller forvarming av tappevann.

Kinderegg-effekt!

Foreløpige beregninger viser at det som før var en ren utgiftspost (gamle vifter som trekker ut luft via kanaler til bad, kjøkken og andre rom), nå har redusert de årlige energiutgiftene med nær 400.000 kWh årlig! Vi reduserer innkjøpt fjernvarme med den energien vi gjenvinner, noe som gir en miljøgevinst både lokalt og globalt.

Til slutt har kvaliteten på innemiljøet økt med et nytt og mer effektivt avtrekkssystem som bedrer inneklima og reduserer fuktproblemer.

Se Bolig & Miljø sin artikkel om prosjektet.

Stort potensial for mer energieffektiv bygningsmasse

Svært mange borettslag og sameier kan implementere slike teknologier i kombinasjon med eksisterende infrastruktur. Videre kan systemet bygges ut med solfangere eller lignende for høyere fornybar andel. Ingen kan fakturere for bruk av solenergi, så dette gir robuste og fremtidsrettede løsninger.

Vil du vite mer?
Kontakt Boligenergi på 22 89 13 00 eller post(at)boligenergi.no

Varmepumpe med smart overvåking

Et sameie på Sagene har nå fått installert en varmepumpe som leverer varme fra avtrekksluft til tappevann, og sparer nå energi som ellers ville forsvunnet ut i lufta. Vi har tidliger skrevet om dette prosjektet og muligheter for overvåking her.

Varmepumpen overvåkes av et system som registrerer hvordan anlegget og de viktigste komponentene fungerer. Man kan til enhver tid logge seg på en nettside og lese av energibruk og energibesparelser. I tillegg kan man se hvor høye temperaturer som leveres, samt hvor høy effekt ventilasjonsviften og kompressoren går på.

Oversikt overvåking varmepumpe Cityvex Boligenergi

Slik ser det ut når man logger på det nettbaserte systemet for overvåking av varmepumpen. Her kan man lese av energiforbruk og -besparelser, samt følge med på temperaturer, vannmengder og effekt på vifte og kompressor. Oppdateringene skjer kontinuerlig.

Her kan man også stille inn anlegget slik at viften eller vanntemperaturen automatisk skrus ned når behovet er lavere, for eksempel under arbeidstid eller på nattestid.

Ved feil, vil overvåkingssystemet sende en feilmelding, slik at feilen oppdages og kan rettes så raskt som mulig.

Graf temperaturer varmepumpe Cityvex Boligenergi

Grafen over viser temperaturer inn og ut av varmepumpen, og kan hentes ut fra systemet for overvåking. Her vises utviklingen på en tirsdag morgen.

Mer om dette varmepumpesystemet, og hvordan det kan kombineres med enda flere energikilder: Kompakt varmepumpesystem

Oppgradert varmtvannsanlegg

Se bilder fra vårt siste ferdigstilte prosjekt.

I dette borettslaget på Vestli i Oslo ble tappevannet tidligere varmet av sentrale varmtvannsberedere, men berederne var gamle og anlegget brukte mye energi. Nå er rommene oppgradert med varmepumper og nye tanker og annet moderne utstyr. I tillegg er berederrommene pusset opp og reparert, og det er installert sensorstyrt LED-belsyning med lavt energiforbruk.

Tappevann beredere rom gammel

Det største berederrommet før det ble pusset opp og oppgradert.

Varmepumpe ferdig varmesentral belysning tappevann Boligenergi 12

Samme rom i oppgradert stand.

Varmepumpe oppgradert ferdig varmesentral belysning tappevann Boligenergi 32

Det minste rommet etter oppgradering.

Med det nye systemet forventes det at borettslaget kan spare rundt 350.000 kWh i året.

Mer om prosjektet og bilder fra bygningen finnes her.