Miljøvennlig

Boligenergi ønsker å hjelpe borettslag og sameier til å velge en kostnadseffektiv og miljømessig profil. Vi skal derfor tilby tjenester slik som energieffektivisering (Enøk) og miljøvennlige varmesentraler.

Asbest finnes fortsatt

Asbest dukker ofte opp ved mindre vedlikeholds jobber i forbindelse med konvertering fra olje til fornybar energi. Her skal gamle rør og isolasjon fjernes eller det må tas hull i eksisterende bygningskonstruksjoner for å legge rør og ledninger. Her kan arbeidstakerne bli eksponert for asbeststøv, og dette kommer ofte overraskende, fordi det ikke på forhånd er kartlagt om det er asbest i veggen! Dette tar Boligenergi på alvor.

Asbest er en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur, som blant annet kan være kreftfremkallende. Risikoen oppstår først når løse asbestfibre opptrer i form av støv som kan pustes inn. Normalt vil ikke asbestholdige plater innebære noen risiko med mindre de skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger.

Asbest ble tidligere brukt som isolasjonsmateriale blant annet rundt rør og kjeler. Fjerning av asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg under restaurering skal foregå med verneutstyr, og det som fjernes skal være innpakket i tett plast.

I utgangspunktet er både bruk og håndtering av asbest og asbestholdig materiale forbudt. Det er likevel under gitte vilkår åpnet for unntak blant annet ved rivning, reparasjon og vedlikehold av asbestholdig materiale, og håndtering av asbestholdig avfall.

Mange borettslag og sameier forespør Boligenergi om tilbud på fjerning av asbest. I tillegg påtar vi oss rollen som koordinator mellom styret og beboere med tanke på administrasjon (informasjon, koordinere containere, planlegging av hele prosjektet, oppfølging av spørsmål fra seksjonseiere, styret, underleverandører, myndighetskontakt (godkjenninger, meldinger til Arbeidstilsynet mv) og gjennomføring av asbest sanering.

Miljøkartleggingsrapport

Ved riving og rehabilitering skal det gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse iht. §9-7 i Byggetekniske forskrift (TEK10). En miljøkartlegging er en innsamling av informasjon om konstruksjon/objekt som skal rives eller rehabiliteres. Formålet er å finne mulige, eller sikre, forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Funnene fra kartleggingen er oppsummert i Miljøkartleggingsrapporten, hvor det angis hvordan stoffene er identifisert, mengde og hvilke krav som gjelder for miljøsanering av helse- og miljøfarlig avfall.

Rapporten vil være et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i et tilbud fra Boligenergi på sanering, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsanering av bygningsmassen, samt sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet.

Boligenergi vil også kartlegge hvordan og i hvilken grad arbeidstakerne og beboere kan bli eksponert for asbeststøv. På bakgrunn av Miljøkartleggingsrapport skal Boligenergi vurdere risikoen for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Risikovurderingen skal oppdateres når nye opplysninger eller endringer i arbeidet tilsier det. Risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne eller deres representanter.

Vi benytter derfor i dag fullt verneutstyr når vi har med asbest å gjøre når vi fjerner asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg. Denne arbeidsprosessen krever godkjenning fra Arbeidstilsynet.

Asbest

  • Asbest er et naturlig mineral som forekommer i fiberform. Det har en rekke gode egenskaper som har ført til at det finnes flere hundre ulike bruksområder for dette mineralet. Det er ikke brennbart, virker meget isolerende på både varme og lyd, er kjemisk nøytralt og tåler store påkjenninger.
  • Asbest har vært brukt i Norge siden slutten av 1800-tallet, men det var først mot slutten av 1920-årene at forbruket tok til å øke fra et relativt beskjedent omfang. Forbruket av asbest var på det høyeste rundt 1970.
  • Eksempler på produkter der asbest er blitt brukt er isolasjonsmaterialer, bygningsplater, gulvbelegg, pakninger og bremseklosser.
  • I mellomkrigstiden ble man klar over at det å puste inn asbestfiber kunne føre til alvorlige lungesykdommer.
  • I 1977 ble det forbudt å bruke asbestholdige produkter til isolasjon. I 1985 ble all bruk og håndtering av asbest forbudt, med unntak for reparasjon av utvendig kledning og/eller tak av asbestsementplater. I 1986 inntrådte et forbud mot import av asbest.

Kilde: www.norut.no

Forbud mot oljefyring fra 2020

Forbud kommer … løper tiden fra deg?

Partner Jacob Solheim og advokat Stein-Ivar Gamlem i Føyen torkildsen.

Foto. Erik Burås/StudioB13

Regjeringen har foreslått å forby bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger fra 2020. Hva betyr et eventuelt forbud for deg?

Artikkelen er gjengitt fra Estate Norge sitt nyhetsbrev tirsdag 16. mai 2017 4:00 (Oppdatert 15. mai 2017 21:20)

Artikkelforfatterne er Partner Jacob Solheim og advokat Stein-Ivar Gamlem i Føyen Torkildsen.

Høringsfristen for forslaget er gått ut, og Klima- og miljødepartementet er i ferd med å utforme et forslag til forskrift. Rekkevidden av den foreslåtte forskriften er imidlertid uklar og tidspunktet for innføring av forbudet nærmer seg med stormskritt.

Det er foreslått at forbudet blir fastsatt med hjemmel i forskrift i forurensingsloven og energiloven. Forbudet vil altså ikke kreve behandling av Stortinget. Forslaget som ble sendt ut på høring inneholder to varianter.

I den første varianten er det foreslått et totalforbud mot oppvarming med fossil olje i bolig og yrkesbygninger. I den andre varianten er det foreslått at forbudet ikke omfatter fyring med fossil olje som spisslast i yrkesbygninger og fjernvarmeanlegg.

Spisslast er betegnelsen på den fyringskilden som blir brukt på de kaldeste dagene. Spisslasten blir da brukt i tillegg til en annen fyringskilde som blir brukt resten av året, som betegnes som grunnlast. Fyring med ved i bolig er en vanlig form for spisslast som komplementerer elektrisk oppvarming som grunnlast.

Forbudet gjelder kun fyring av fossil olje. Med andre ord vil fyring med mineralolje og parafin være omfattet av forslaget, men ikke fyring med gass. Fyring med bioolje vil også være tillatt. I tillegg er det kun selve fyringen som det er foreslått et forbud mot. Umiddelbart skulle en derfor tro at du trygt kan ha den gamle fyringskjelen og oljetanken installert.

Forurensningsforskriften av 1. juni 2004 § 1-8 fastsetter imidlertid at nedgravde oljetanker som permanent tas ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Dette betyr at selv om den forslåtte forskriften forbyr kun selve fyringen av fossil olje, vil du etter forurensningsforskriften være pliktig til å fjerne oljetanken dersom den ikke skal brukes lenger. Man plikter også å sikre oljetanker plassert innendørs. Det er verdt å merke seg at overtredelse av forskriften kan medføre tvangsmulkt og straffeansvar.

I særlige tilfeller kan kommunen gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk ikke fjernes, men tømmes og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme. Dette betyr i praksis at tanken fylles med grus, sand eller lignende. Tillatelsen krever imidlertid en særskilt og dokumentasjon for at tanken er tilstrekkelig sikret.

Det er foreslått en rekke unntak for forbudet mot oljefyring. Dette gjelder fritidsboliger til og med 70 m2 BRA, driftsbygninger i landbruket, midlertidige bygninger og forbrenningsanlegg der hovedformålet er å levere energi til industriproduksjon, samt fjernvarmeanlegg under 1 MW. Unntakene omtales ikke nærmere i denne artikkelen. I praksis vil likevel store deler av bygningsmassen i Norge bli berørt av forbudet.

Hvis forbudet i tillegg til et totalforbud mot fyring av fossil olje i privatboliger omfatter fyring med spisslast og grunnlast, må det gjøres omfattende investeringer i nærings- og boligeiendommer for å benytte alternative energikilder. Selv om det nå går mot sommer og mange fokuserer på andre ting enn fyring, bør eiendomsaktørene allerede nå begynne å vurdere hvilke tiltak som bør gjøres. Planlegging og gjennomføring av tiltak for å endre energikilde kan ta tid og ved stor pågang kan det bli underkapasitet på tilbudssiden i markedet når vi kommer nærmere 2020.

Kilde

Del på facebook

Enøk for fremtiden

Tall fra SSB viser at omtrent 40 prosent av Norges totale energiforbruk kommer fra bygninger. Både borettslag og enkeltindivider kan gjøre mye i kampen mot klimautfordringene – og samtidig spare penger.

Boligenergi tiltak miljø klima borettslag sameier

MANGE MULIGHETER: Mange leilighetsbygg i dag har utdaterte systemer og utstyr som gjør at energi bare forsvinner uten å bli utnyttet. For å forbedre dette, kan vi for eksempel endre energikilde eller endre styringen på selve anlegget. Foto: Ivan Brodey

– Det er ingen nyhet at vi har en klima-krise i verden. Vi i Norge må gjøre en ordentlig innsats for å redusere energiforbruket, slik vi er forpliktet til gjennom den internasjonale klimaavtalen. Bygninger som borettslag og sameier står for en stor del av energibruken i Norge, og derfor er nettopp bygninger et viktig satsingsområde i kampen for et miljøvennlig samfunn.

Det sier Anja Myreng Skaran, prosjektleder i Boligenergi. Enøk er en forkortelse for energiøkonomisering, og det går ut på å redusere energiforbruket uten at det skal gå på bekostning av komforten. Hun har noen enkle tips til hva enkeltpersoner kan gjøre.

– Man kan for eksempel montere tettelister på trekkfulle vinduer og dører, skru av lysene på rom man ikke er i, stormlufte istedenfor langtidslufting. Det kan også være fornuftig å installere termostatventiler som gir større kontroll på varmeforbruket. Det er altså mye man kan gjøre som hverken går utover komforten eller koster mye penger.

Mange muligheter

Men det er de større tiltakene som påvirker hele bygningen som virkelig kan gi en ordentlig besparing.

– Det er mye vi kan gjøre. Mange leilighetsbygg i dag har utdaterte systemer og utstyr som gjør at energi bare forsvinner uten å bli utnyttet. For å forbedre dette, kan vi for eksempel endre energikilde, endre styringen på selve anlegget, og vi kan installere energimålere i hver enkelt leilighet slik at hver beboer kan faktureres for sitt eget forbruk i stedet for at det går via fellesutgifter. Hvorfor skal man for eksempel bruke energi på oppvarming når man kan bruke overskuddsvarme fra bakken?

Et eksempel på sistnevnte finner vi i Østre Kragskogen Sameie i Oslo. Her har Boligenergi etablert energibrønner som henter varme fra bakken. Dette utnyttes via varmepumper for å varme tappevannet i sameiet. Slik kan strømbruket halveres.

Økonomisk på sikt

Hun peker på at et godt enøk-tiltak skal lønne seg økonomisk på sikt.

– Det kan være at tiltaket har en høy investeringskostnad, men på sikt skal man spare på det fordi energiforbruket synker. Etter et tidspunkt blir det derfor en ren besparelse. Det er også mange gode støtteordninger for de som ønsker å utføre enøk-tiltak. For eksempel ENOVA og mange kommuner støtter slike energitiltak. Det gjelder å vite om de mulighetene man har.

Slik støtte kan tilsvare opp til 50 prosent av kostnadene. Kommunene og ENOVA ønsker å gi tilskudd til de som ønsker å gjøre en innsats for klimaet, mener Skaran. Hun har et siste råd til de som ønsker å gjennomføre energiøkonomiske tiltak:

– Jeg vil råde borettslag og sameier til å ta kontakt med en energirådgiver for å få gjennomført en energianalyse. Denne analysen kan også støttes av kommuner og ENOVA. En slik rapport viser hvilke tiltak som kan gjøres i bygget, hvor mye man kan redusere i energiforbruk og hvor mye penger som kan spares hvert år. En slik analyse vil altså tydeliggjøre hvilke tiltak som er mest lønnsomme. Det som er viktig er å tenke langsiktig, ikke bare fire-fem år frem i tid, avslutter hun.

Denne saken baserer seg på følgende artikkel: Enøk for fremtiden


Del på facebook

Boring av energibrønner

Boligenergi har nettopp startet opp med et varmepumpeprosjekt på Skillebekk. Sameiet her pleide å holde varmen med oljefyr, men har valgt å gå over til fornybar og billig energi med varmepumpe. Teknologien som ble valgt her, er bergvarme, og varmepumpen vil kunne bruke varme fra bakken til å levere varnme til både varmtvann og radiatorer. Dette gjøres ved hjelp av en væske som sirkulerer gjennom energibrønner utenfor bygget. I dette prosjektet vil det bores totalt fem energibrønner på eiendommen.

Når arbeidet er ferdig vil uteområdene se ut som før, men slik ser det altså ut under boring av energibrønnene:

Selve boreriggen vises her. Det trengs et ganske langt bor for å komme ned til dybder på 250-300 meter.

Det trengs mye utstyr til boring av energibrønner. Daglig leder i Boligenergi, Martin Schjølberg, viser hva som er med i dette prosjektet. Selve boreriggen står bak bilen. I front skimtes en energibrønn som allerede er boret ferdig (rød).

Det forventes et forbud mot fyring med fossil olje i 2020, så hvis det er dette man bruker i dag, er det lurt å bytte til en annen energikilde nå. Boligenergi har tidligere utført lignende prosjekter, blant annet i Østre Kragskogen Borettslag og Gamle Madserud Allé.

Varmtvannet varmes av bergvarme

Da Østre Kragskogen boligsameie trengte å bytte ut sine varmtvannsberedere fra 80-tallet, valgte de å hente deler av varmen direkte fra fjellet ved hjelp av energibrønner og varmepumper. Ved hjelp av 9 energibrønner som ligger skjult under jorda rett i nærheten, kan de hente gratis og fornybar energi til tappevannet året rundt.

Store deler av Oslo har svært gunstige forhold for bergvarmepumper, med hard steingrunn og kort vei ned til fjellet. Her er det ekstra mye energi å spare ved å bruke energibrønner, og dette har blitt en populær teknologi i området, både til oppvarming av rom og varmtvann. Anleggene skreddersys til hvert enkelt borettslag eller sameie for å sikre størst mulig energisparing. En ENØK-analyse vil avsløre om et slikt tiltak er gunstig, og avdekke andre muligheter for å spare energi og kostnader.

Les også: Gratis energi fra jorda med bergvarme

Boligenergi har sammen med Obos Prosjekt AS prosjektert varmepumpesystemet og vært ansvarlig for arbeidet fra start til slutt. Systemet består i dag av tre nye beredere med varmepumper, som totalt har en effekt på 80 kW. Energibrønnene som henter bergvarme er ca. 260 m dype og fylt med en spritblanding som tar opp og frakter varmen fra fjellet. Pumpene som sirkulerer væsken i varmepumpesystemet er frekvensstyrte, noe som gir ekstra god utnyttelse av energien. Boligenergi har også installert målere flere steder i systemet for å overvåke energibruken og sørge for at varmepumpen går som den skal, slik at energibesparelsen blir som planlagt.

Nye standardberedere drevet på kun elektrisitet ville kostet 1,5 millioner kroner, men sameiet besluttet å investere 1 million ekstra for å få det nåværende systemet. Dette er en fornuftig investering, siden sameiet vil spare rundt 350.000 kWh i året, noe som er en energibesparelse på over 50 %. Slik vil varmepumpen betale seg selv tilbake i løpet av noen år, og deretter føre til lavere kostnader totalt. I tillegg vil energien gi lavere klimautslipp og føre til en bedre energikarakter for leilighetene.

Liten eiendom sparer mye energi

Den 600 kvm store eiendommen som ligger på Ensjø gjennomfører i disse dager flere smarte og gode oppgraderinger av deres tekniske anlegg.

Eiendommens fellesområder har brukt ca. 120.000 kWh pr. år i olje og elektrisitet de siste årene, kun fordelt på 6 leiligheter. Mengden energi de har brukt er høy, med tanke på at oppvarmet areal er på litt over 400 m2. Forbruket blir i hovedsak brukt til oppvarming av varme- og tappevann, vaskerom og lys.

Etter at Boligenergi gjennomførte en grundig Enøkanalyse tidlig i 2013, kom vi fram til at eierne kunne spare fantastiske 70.000 kWh på å gjennomføre flere energieffektive tiltak på felles teknisk anlegg og bygningsmasse. Boligenergi har derfor hjulpet boligeierne med å sikre støtte og tilskudd til både Enøkanalysen, men også energieffektiviseringstiltakene fra Oslo kommunes Enøkfond.

Boligenergi er nå i gang med å gjennomføre 7 av 11 energieffektiviseringstiltak på eiendommen og arbeidet er planlagt ferdig i løpet av april 2014. Eierne har to år på seg å gjennomføre de siste 4 tiltakene, noe de vil vurdere å gjennomføre til neste år. Et av tiltakene er å etterisolere taket som vil være fornuftig da huset mangler isolasjon. Ved å gjennomføre også dette tiltaket, vil eierne kunne spare enda 10.000 kWh ekstra. Samtlige tiltak som blir utført vil naturligvis komme eierne og brukerne til gode i form av lavere energikostnader i årene framover. Eiendommen får ny varmesentral basert på varmepumpe med bergvarme, men samtidig utføres det elektriske og bygningsmessige tiltak slik at eiendommen reduserer sitt energibruk.

Ved å gjennomføre bygningsmessige tiltak før man etablerer ny varmesentral, kan man redusere størrelsen og kostnadene for varmepumpe eller biokjele. Dette fordi man da ikke overdimensjonerer energikildene, men velger størrelsen på disse til det faktiske forbruket eiendommen bruker. Oljekjel og oljetank blir også sanert og fjernet.

I tillegg til energieffektiviseringstiltak, hjelper Boligenergi huseierne med andre rehabilitering- og vedlikeholdstiltak som eierne ser seg nødt til å få gjennomført. Dette gjør at huseierne kun trenger å forholde seg til en kontraktspart. De sparer derfor både tid og penger på å benytte Boligenergi som entreprenør.

Ønsker du å vite mer om prosjektet? Ikke nøl med å kontakte oss.

Smarte ENØK-tiltak på Bjølsen

Bjølsenhagen borettslag benytter seg av fjernvarme og gjennomfører for øyeblikket flere enkle ENØK-tiltak som til sammen vil føre til energibesparelser tilsvarende ca. 80.000 kWh pr. år. Tiltakskostnadene ligger på ca. 220.000 kr., som vil bety en tilbakebetalingstid på under tre år. I tilegg til at borettslaget reduserer energi, vil de også spare klimaet for skadelige CO2-utslipp.

Energieffektivisering er en fremtidsrettet kostnadsbesparelse som ikke tar slutt. Etter endt nedbetalingstid, vil borettslaget kunne bruke sparte kWh og penger på alt fra vedlikehold, lavere husleie, mer energieffektivisering eller oppgradering av andre elementer i bygget, i årevis fremover.

Bjølsenhagen borettslag består av 65 leiligheter der varmt tappevann og radiatorvarme leveres av fjernvarmeleverandøren Hafslund. Borettslagets energiforbruk for varme og tappevann ligger på rundt 700.000 kWh. En besparelse på 80.000 kWh/år tilsvarer altså en energireduksjon på 12 %.
Som mange andre borettslag, har det ikke vært stort fokus på vedlikehold eller rehabilitering av rør og varmeanlegg i borettslaget. Dette betyr at enkle tiltak nå vil føre til stor reduksjon i energikostnader.

I tillegg til at Bjølsenhagen borettslag sparer energi, får de også installert et helt nytt og skreddersydd overvåkingssystem av varmeanlegget. Dette gjør at styret eller vaktmester selv kan holde oppsyn med systemet, og raskt vil se dersom noe uvanlig oppstår. Borettslaget er i tillegg svært fornøyd med systemets automatiske sesongregulering som frigjør vaktmester og styreleder fra å måtte gå fysisk ned i fyrrommet og åpne eller stenge ventiler for vinter/sommer/høst/vår. Det vil også føre til økt komfort for beboerne når det nå er automatisk jevn og komfortabel temperatur året rundt.

Varmepumpe og gasskjele

Energisentral til 120 leiligheter på Haslum

Energisentral til 120 leiligheter på Haslum
Boligområdet Kirkeveien 71 består av to byggetrinn. Første byggetrinn består av 85 leiligheter i Kirkeveien 71 A, hvorav 58 leiligheter har beliggenhet i det rehabiliterte bygget og 27 leiligheter befinner seg i nybyggdelen. Andre byggetrinn, Kirkeveien 71 B vil bestå av 35 leiligheter.

Boligenergis søsterselskap, AF Energi & Miljøteknikk, inngikk i 2011 avtale med ABBL om å bygge en ny og energieffektiv energisentral med jordvarme. Energisentralen henter i dag varme fra 12 energibrønner som er etablert under parkeringskjelleren til boligområdet. Grunnlasten dekkes av en varmepumpe på 200 kW med hetgassveksler som leverer varme og tappevann til alle leilighetene. Spisslast og back-up leveres av en 600 kW gasskjele. Distribusjonssystemet av gass består av rørledning, fordamperstasjon og to tanker som rommer 12,8 m³. Systemet distribuerer gass til energisentralen og til de leiligheter som har gasspeis og gass til kjøkken. Mediet som benyttes er propan.

ABBL har en målsetting om minimum 60 % fornybar energi, og samtidig som det oppnås en energipris som er konkurransedyktig med fjernvarme. Kalkulasjoner og innkjøp er blitt utført slik at disse målene er blitt nådd. Energisentralen begynte å produsere varme til boligområdet i desember 2012.

Kontraktsmodellen som ble benyttet var NS 3431 med fem års reklamasjonsrett. Søsterselskapet har i tillegg inngått en løpende serviceavtale som innebefatter drift og vedlikehold av energisentralen, og har i tillegg hatt ansvaret for hele prosjekt-, gjennomførings- og oppfølgingsprosessen.