klimavennlig

Asbest finnes fortsatt

Asbest dukker ofte opp ved mindre vedlikeholds jobber i forbindelse med konvertering fra olje til fornybar energi. Her skal gamle rør og isolasjon fjernes eller det må tas hull i eksisterende bygningskonstruksjoner for å legge rør og ledninger. Her kan arbeidstakerne bli eksponert for asbeststøv, og dette kommer ofte overraskende, fordi det ikke på forhånd er kartlagt om det er asbest i veggen! Dette tar Boligenergi på alvor.

Asbest er en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur, som blant annet kan være kreftfremkallende. Risikoen oppstår først når løse asbestfibre opptrer i form av støv som kan pustes inn. Normalt vil ikke asbestholdige plater innebære noen risiko med mindre de skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger.

Asbest ble tidligere brukt som isolasjonsmateriale blant annet rundt rør og kjeler. Fjerning av asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg under restaurering skal foregå med verneutstyr, og det som fjernes skal være innpakket i tett plast.

I utgangspunktet er både bruk og håndtering av asbest og asbestholdig materiale forbudt. Det er likevel under gitte vilkår åpnet for unntak blant annet ved rivning, reparasjon og vedlikehold av asbestholdig materiale, og håndtering av asbestholdig avfall.

Mange borettslag og sameier forespør Boligenergi om tilbud på fjerning av asbest. I tillegg påtar vi oss rollen som koordinator mellom styret og beboere med tanke på administrasjon (informasjon, koordinere containere, planlegging av hele prosjektet, oppfølging av spørsmål fra seksjonseiere, styret, underleverandører, myndighetskontakt (godkjenninger, meldinger til Arbeidstilsynet mv) og gjennomføring av asbest sanering.

Miljøkartleggingsrapport

Ved riving og rehabilitering skal det gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse iht. §9-7 i Byggetekniske forskrift (TEK10). En miljøkartlegging er en innsamling av informasjon om konstruksjon/objekt som skal rives eller rehabiliteres. Formålet er å finne mulige, eller sikre, forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Funnene fra kartleggingen er oppsummert i Miljøkartleggingsrapporten, hvor det angis hvordan stoffene er identifisert, mengde og hvilke krav som gjelder for miljøsanering av helse- og miljøfarlig avfall.

Rapporten vil være et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i et tilbud fra Boligenergi på sanering, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsanering av bygningsmassen, samt sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet.

Boligenergi vil også kartlegge hvordan og i hvilken grad arbeidstakerne og beboere kan bli eksponert for asbeststøv. På bakgrunn av Miljøkartleggingsrapport skal Boligenergi vurdere risikoen for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Risikovurderingen skal oppdateres når nye opplysninger eller endringer i arbeidet tilsier det. Risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne eller deres representanter.

Vi benytter derfor i dag fullt verneutstyr når vi har med asbest å gjøre når vi fjerner asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg. Denne arbeidsprosessen krever godkjenning fra Arbeidstilsynet.

Asbest

  • Asbest er et naturlig mineral som forekommer i fiberform. Det har en rekke gode egenskaper som har ført til at det finnes flere hundre ulike bruksområder for dette mineralet. Det er ikke brennbart, virker meget isolerende på både varme og lyd, er kjemisk nøytralt og tåler store påkjenninger.
  • Asbest har vært brukt i Norge siden slutten av 1800-tallet, men det var først mot slutten av 1920-årene at forbruket tok til å øke fra et relativt beskjedent omfang. Forbruket av asbest var på det høyeste rundt 1970.
  • Eksempler på produkter der asbest er blitt brukt er isolasjonsmaterialer, bygningsplater, gulvbelegg, pakninger og bremseklosser.
  • I mellomkrigstiden ble man klar over at det å puste inn asbestfiber kunne føre til alvorlige lungesykdommer.
  • I 1977 ble det forbudt å bruke asbestholdige produkter til isolasjon. I 1985 ble all bruk og håndtering av asbest forbudt, med unntak for reparasjon av utvendig kledning og/eller tak av asbestsementplater. I 1986 inntrådte et forbud mot import av asbest.

Kilde: www.norut.no

Forbud mot oljefyring fra 2020

Forbud kommer … løper tiden fra deg?

Partner Jacob Solheim og advokat Stein-Ivar Gamlem i Føyen torkildsen.

Foto. Erik Burås/StudioB13

Regjeringen har foreslått å forby bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger fra 2020. Hva betyr et eventuelt forbud for deg?

Artikkelen er gjengitt fra Estate Norge sitt nyhetsbrev tirsdag 16. mai 2017 4:00 (Oppdatert 15. mai 2017 21:20)

Artikkelforfatterne er Partner Jacob Solheim og advokat Stein-Ivar Gamlem i Føyen Torkildsen.

Høringsfristen for forslaget er gått ut, og Klima- og miljødepartementet er i ferd med å utforme et forslag til forskrift. Rekkevidden av den foreslåtte forskriften er imidlertid uklar og tidspunktet for innføring av forbudet nærmer seg med stormskritt.

Det er foreslått at forbudet blir fastsatt med hjemmel i forskrift i forurensingsloven og energiloven. Forbudet vil altså ikke kreve behandling av Stortinget. Forslaget som ble sendt ut på høring inneholder to varianter.

I den første varianten er det foreslått et totalforbud mot oppvarming med fossil olje i bolig og yrkesbygninger. I den andre varianten er det foreslått at forbudet ikke omfatter fyring med fossil olje som spisslast i yrkesbygninger og fjernvarmeanlegg.

Spisslast er betegnelsen på den fyringskilden som blir brukt på de kaldeste dagene. Spisslasten blir da brukt i tillegg til en annen fyringskilde som blir brukt resten av året, som betegnes som grunnlast. Fyring med ved i bolig er en vanlig form for spisslast som komplementerer elektrisk oppvarming som grunnlast.

Forbudet gjelder kun fyring av fossil olje. Med andre ord vil fyring med mineralolje og parafin være omfattet av forslaget, men ikke fyring med gass. Fyring med bioolje vil også være tillatt. I tillegg er det kun selve fyringen som det er foreslått et forbud mot. Umiddelbart skulle en derfor tro at du trygt kan ha den gamle fyringskjelen og oljetanken installert.

Forurensningsforskriften av 1. juni 2004 § 1-8 fastsetter imidlertid at nedgravde oljetanker som permanent tas ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Dette betyr at selv om den forslåtte forskriften forbyr kun selve fyringen av fossil olje, vil du etter forurensningsforskriften være pliktig til å fjerne oljetanken dersom den ikke skal brukes lenger. Man plikter også å sikre oljetanker plassert innendørs. Det er verdt å merke seg at overtredelse av forskriften kan medføre tvangsmulkt og straffeansvar.

I særlige tilfeller kan kommunen gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk ikke fjernes, men tømmes og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme. Dette betyr i praksis at tanken fylles med grus, sand eller lignende. Tillatelsen krever imidlertid en særskilt og dokumentasjon for at tanken er tilstrekkelig sikret.

Det er foreslått en rekke unntak for forbudet mot oljefyring. Dette gjelder fritidsboliger til og med 70 m2 BRA, driftsbygninger i landbruket, midlertidige bygninger og forbrenningsanlegg der hovedformålet er å levere energi til industriproduksjon, samt fjernvarmeanlegg under 1 MW. Unntakene omtales ikke nærmere i denne artikkelen. I praksis vil likevel store deler av bygningsmassen i Norge bli berørt av forbudet.

Hvis forbudet i tillegg til et totalforbud mot fyring av fossil olje i privatboliger omfatter fyring med spisslast og grunnlast, må det gjøres omfattende investeringer i nærings- og boligeiendommer for å benytte alternative energikilder. Selv om det nå går mot sommer og mange fokuserer på andre ting enn fyring, bør eiendomsaktørene allerede nå begynne å vurdere hvilke tiltak som bør gjøres. Planlegging og gjennomføring av tiltak for å endre energikilde kan ta tid og ved stor pågang kan det bli underkapasitet på tilbudssiden i markedet når vi kommer nærmere 2020.

Kilde

Del på facebook

Enøk for fremtiden

Tall fra SSB viser at omtrent 40 prosent av Norges totale energiforbruk kommer fra bygninger. Både borettslag og enkeltindivider kan gjøre mye i kampen mot klimautfordringene – og samtidig spare penger.

Boligenergi tiltak miljø klima borettslag sameier

MANGE MULIGHETER: Mange leilighetsbygg i dag har utdaterte systemer og utstyr som gjør at energi bare forsvinner uten å bli utnyttet. For å forbedre dette, kan vi for eksempel endre energikilde eller endre styringen på selve anlegget. Foto: Ivan Brodey

– Det er ingen nyhet at vi har en klima-krise i verden. Vi i Norge må gjøre en ordentlig innsats for å redusere energiforbruket, slik vi er forpliktet til gjennom den internasjonale klimaavtalen. Bygninger som borettslag og sameier står for en stor del av energibruken i Norge, og derfor er nettopp bygninger et viktig satsingsområde i kampen for et miljøvennlig samfunn.

Det sier Anja Myreng Skaran, prosjektleder i Boligenergi. Enøk er en forkortelse for energiøkonomisering, og det går ut på å redusere energiforbruket uten at det skal gå på bekostning av komforten. Hun har noen enkle tips til hva enkeltpersoner kan gjøre.

– Man kan for eksempel montere tettelister på trekkfulle vinduer og dører, skru av lysene på rom man ikke er i, stormlufte istedenfor langtidslufting. Det kan også være fornuftig å installere termostatventiler som gir større kontroll på varmeforbruket. Det er altså mye man kan gjøre som hverken går utover komforten eller koster mye penger.

Mange muligheter

Men det er de større tiltakene som påvirker hele bygningen som virkelig kan gi en ordentlig besparing.

– Det er mye vi kan gjøre. Mange leilighetsbygg i dag har utdaterte systemer og utstyr som gjør at energi bare forsvinner uten å bli utnyttet. For å forbedre dette, kan vi for eksempel endre energikilde, endre styringen på selve anlegget, og vi kan installere energimålere i hver enkelt leilighet slik at hver beboer kan faktureres for sitt eget forbruk i stedet for at det går via fellesutgifter. Hvorfor skal man for eksempel bruke energi på oppvarming når man kan bruke overskuddsvarme fra bakken?

Et eksempel på sistnevnte finner vi i Østre Kragskogen Sameie i Oslo. Her har Boligenergi etablert energibrønner som henter varme fra bakken. Dette utnyttes via varmepumper for å varme tappevannet i sameiet. Slik kan strømbruket halveres.

Økonomisk på sikt

Hun peker på at et godt enøk-tiltak skal lønne seg økonomisk på sikt.

– Det kan være at tiltaket har en høy investeringskostnad, men på sikt skal man spare på det fordi energiforbruket synker. Etter et tidspunkt blir det derfor en ren besparelse. Det er også mange gode støtteordninger for de som ønsker å utføre enøk-tiltak. For eksempel ENOVA og mange kommuner støtter slike energitiltak. Det gjelder å vite om de mulighetene man har.

Slik støtte kan tilsvare opp til 50 prosent av kostnadene. Kommunene og ENOVA ønsker å gi tilskudd til de som ønsker å gjøre en innsats for klimaet, mener Skaran. Hun har et siste råd til de som ønsker å gjennomføre energiøkonomiske tiltak:

– Jeg vil råde borettslag og sameier til å ta kontakt med en energirådgiver for å få gjennomført en energianalyse. Denne analysen kan også støttes av kommuner og ENOVA. En slik rapport viser hvilke tiltak som kan gjøres i bygget, hvor mye man kan redusere i energiforbruk og hvor mye penger som kan spares hvert år. En slik analyse vil altså tydeliggjøre hvilke tiltak som er mest lønnsomme. Det som er viktig er å tenke langsiktig, ikke bare fire-fem år frem i tid, avslutter hun.

Denne saken baserer seg på følgende artikkel: Enøk for fremtiden


Del på facebook

Det ligger i lufta på Elverum

Cityvex tak Elverum Grøndalsbakken Luft Ventilasjon Borettslag Boliogenergi

Grøndalsbakken borettslag satser innovativt ved å ta i bruk kjent teknologi på ny måte, og gjenbruker varmen fra boligene til oppvarming av tappevann og bygninger.

Borettslaget består av 3 blokker på 4 etasjer med totalt 108 boliger. 27 vifter på taket av blokkene sørget for ventilering, men mye energi gikk tapt. Etter nærmere 40 års drift ble det klart at viftene måtte skiftes ut, og Boligenergi har nå levert en fremtidsrettet og miljøsmart løsning som ivaretar innemiljø og gjenvinning av varmen før den sendes ut over tak.

Kort fortalt fungerer det på følgende måte: Luften fra hver leilighet trekkes ut gjennom luftekanaler opp til aggregater på taket. Energien fra varmluften trekkes ut og varmer opp en gass som i sin tur varmer opp vannet som går til romoppvarming eller forvarming av tappevann.

Kinderegg-effekt!

Foreløpige beregninger viser at det som før var en ren utgiftspost (gamle vifter som trekker ut luft via kanaler til bad, kjøkken og andre rom), nå har redusert de årlige energiutgiftene med nær 400.000 kWh årlig! Vi reduserer innkjøpt fjernvarme med den energien vi gjenvinner, noe som gir en miljøgevinst både lokalt og globalt.

Til slutt har kvaliteten på innemiljøet økt med et nytt og mer effektivt avtrekkssystem som bedrer inneklima og reduserer fuktproblemer.

Se Bolig & Miljø sin artikkel om prosjektet.

Stort potensial for mer energieffektiv bygningsmasse

Svært mange borettslag og sameier kan implementere slike teknologier i kombinasjon med eksisterende infrastruktur. Videre kan systemet bygges ut med solfangere eller lignende for høyere fornybar andel. Ingen kan fakturere for bruk av solenergi, så dette gir robuste og fremtidsrettede løsninger.

Vil du vite mer?
Kontakt Boligenergi på 22 89 13 00 eller post(at)boligenergi.no

Stor interesse for enøktilskudd i Oslo

Oslo kommune ønsker å stimulere til gjennomføring av tiltak som gir lavere energibruk, mer effektiv bruk av energi og derav reduserte utslipp av klimagasser. Det er etablert en tilskuddsordning der borettslag og sameier kan søke om økonomisk støtte. Det gis støtte til gjennomføring av analysearbeid og tilhørende enøkrapport, der potensial for energibesparelse og mer effektiv energiutnyttelse er til stede.

Tilbudet om finansiell støtte i form av tilskudd gjelder tiltak, også kalt enøktiltak, som gir redusert eller mer effektiv energibruk i privat bygg innenfor Oslo kommunes grenser. Tiltak som i tillegg gir en miljøgevinst (eks. global reduksjon i utslipp av klimagasser) og/eller bedre luftkvalitet inne eller ute, også kalt klimatiltak, vil bli spesielt vektlagt. Det er Byregjeringen (Bystyret) som årlig vedtar rammene for støtteordningen.

Vær tidlig ute!

Boligenergi AS har siste 3 år utarbeidet svært mange enøkrapporter på oppdrag fra borettslag i Oslo kommune. Vi erfarer nå at rammebetingelsene endres raskt, og hvilke tiltak som det gis økonomisk støtte til, endres fra år til år. Biofyringsolje og pellets er eksempel på tiltak som ble tatt ut av støtteordningen i 2015 på grunn av økonomi og svevestøvproblematikk i byen.

I 2015 kunne Klima- og energiprogrammet (Pkt 8.3) gi tilsagn om tilskudd innenfor en ramme på 45,0 mill. kroner og tilsagn om lån innenfor en ramme på 45,0 mill. kroner. Det kunne gis maksimalt gis 1 mill. kroner i lån til et enkelt prosjekt. Fondet gikk tomt 2 måneder før årsslutt.

I 2016 har Klima- og energiprogrammet (Pkt 29) kun 30 MNOK, og mulighet for låneopptak er fjernet. Vi forventer dessverre at etterslep fra 2015 og pågangen nå i 2016 vil medfører at fondet i år går tomt tidligere i år enn 2015, basert på «førstemann til mølla».

Forbud mot fossilt brensel!

I tillegg til Oslos eget mål for utfasing av fossilt brensel i bygg, har Miljødirektoratet foreslått forskrift om forbud mot oljefyring. Forslag innebærer at det fra 2020 blir forbudt å bruke fossil olje og parafin til oppvarming av boliger, som grunnlast i øvrige bygg, til oppvarming i private boliger, og som grunnlast eller hovedkilde i næringsbygg, borettslag og sameier. Forbudet er ment å gjelde fra senest 1. januar 2020. Ved innføring av et slikt forbud vil økonomisk støtte for konvertering fra fossil til fornybar energi avvikles.

Vår anbefaling til alle styrene er å igangsette aktivitet som sikrer en rask og effektiv overgang til fornybar energi. Dette sannsynliggjør en økonomisk støtte i skrivende stund.
Den økonomiske støtten omfatter også fjerning av gammel oljefyr og sanering av gamle oljetanker.

(Saken fortsetter under bildet.)

Det vil ikke være tillatt etter 2020 å bruke fossil olje som oppvarming i borettslag og sameier. Da må det gjøres tiltak på eksisterende oljefyrer, som denne.

Det vil ikke være tillatt etter 2020 å bruke fossil olje som oppvarming i borettslag og sameier. Da må det gjøres tiltak på eksisterende oljefyrer, som denne.

Ta kontakt med oss i dag

Boligenergi AS er en total leverandør av smarte og kostnadseffektive energiløsninger i nye og eksisterende bygg. Vi skal være den foretrukne partner som bistår styret med robuste og fremtidsrettede energiløsninger som ikke bare er miljøvennlige, men også det beste økonomiske valget basert på installasjon og drift. Vi er godkjent som enøkkonsulent for Klima- og energifondet i Oslo kommune, og har kartlagt mange borettslag og sameier.

Bor du ikke i Oslo? Enova SF har gode støtteordninger for hele Norge.

Om Klima- og energifondet

Enøkbedriften ble opprettet 24. november 1997, 1. september 2014 ble navnet endret til Klima- og energifondet. Vedtekt for Klima- og energi-fondet ble vedtatt av bystyret 11.12.2008, sak 444/08.

For å stimulere til gjennomføring av slike tiltak kan det gis finansieringsstøtte i form av direkte tilskudd. Aktiviteter som kan støttes er:
• Enøkanalyser
• Enøktiltak og klimatiltak
• Forskning og pilotprosjekter
• Informasjon
• Opplæring av nøkkelpersonell

Klima- og Energifondet avviklet lånefinansiering fra 01.01.2016. Dette har ikke tilbakevirkende kraft, så tidligere godkjente lånerammer er fortsatt gyldige.
Det gis ikke tilskudd fra Klima- og energifondet til prosjekter som støttes av Enova SF gjennom deres nasjonale tilskuddsordning.


Del på facebook

Ny energikilde kartlegges gjennom ENØK-analyse

Høsten gjør sitt inntog og vinteren er i anmarsj. På denne tiden er det mange borettslag / sameier som gjennomføre vedlikehold og planlegger oppgradering av de tekniske anlegg (ventilasjon, fyrrom, og distribusjon / radiator nett). Anlegget skal startes for en ny fyringssesong og det er viktig at det fungerer optimalt, slik alle beboere forventer. En ENØK-analyse sikrer en tverrfaglig tilnærming til hvordan ny energikilde kan erstatte dagens oljekjel og samtidig sikre at de valg som tas er begrunnet både ut fra investering med også driftskostnader i den tekniske levetiden på anlegget.

Mange borettslag og sameier har fortsatt en gamle oljekjelen i bruk, og håper at den holder en sesong eller to. Myndighetene har bestemt at oljekjel skal fases ut innen 2020. Boligenergi anbefaler at borettslaget igangsetter planleggingen for konvertering til alternativ (fornybar) energibærer. Med god planlegging og gode rådgivere kan styret fatte riktige besluttning. Det er mange alterantive løsninger, enten fjernvarme, bioolje, varmepumpe med bergvarme, varmepumpe som gjenvinner ventilasjon eller pelletsanlegg. Boligenergi hjelper borettslagene og sameiene til å vurdere lønnsomhet og teknisk gjennomførbarhet med alle alternativene. På den måten skal vi bistå i å finne den riktige og beste løsningen. Boligenergi bistår med å sikre kartleggingsstøtte, tilskudd til ENØK analyse eller investeringsstøtte fra Enova eller Oslo kommune sitt Klima- og energiprogrammet. Boligenergi er godkjente ENØK-konsulenter i Oslo og har bred erfaring med å bistå borettslag, større boenheter/boliger/bolighus i lønnsom og driftssikker energiøkonomisering.

Boligenergi ansatte har ing/siv.ing utdannelse, god prosjektledererfaring i kombinasjon med tverfaglig bakgrunn fra mange fag (elektro, vvs, ventilasjon, bygg mv) og høy energiteknisk kompetanse.

Boligenergi er førstevalg for ENØK-analyser.

I dette borettslaget ble oljekjelene erstattet med varmepumper, som er mye billigere i drift.

I dette borettslaget ble det installert en varmepumpe som er mye billigere i drift og mer miljøvennlig enn tradisjonelle løsninger.

Enova endrer støtten – varmesentraler

Målet med programendringene er å gjøre det enklere og mer attraktivt å gjennomføre prosjekter.

For å sikre klimavennlig og fleksibel bruk av varme i bygg og industri støtter Enova installering av varmesentraler basert på fornybar energi som fast biobrensel og varmepumper. Enova har nå endret disse støtteprogrammene.

-Vi har gjort flere endringer. For det første så øker vi det maksimale støttebeløpet du kan motta under vårt program Varmesentral forenklet fra 100 000 til 200 000 kroner. Dermed blir det enklere for flere å søke støtte til bestemte typer varmesentraler. Støtten blir beregnet ut fra hvor mye kapasitet varmesentralen må ha, og det er lett for søkerne å finne ut hvilken støtte de får. De får en rask avklaring, og det er enkelt å dokumentere gjennomføringen, forklarer programsjef for bygg og varme i Enova, Helle H. Grønli.

Solfangere er nå inkludert som en av seks teknologier som støttes gjennom Varmesentral forenklet.

Øker støttesats

Endringer gjøres også i programmet Varmesentral utvidet.

-Vi øker støttesatsen fra dagens 80 øre pr. kWh fornybar energi til 1 krone. Lavere priser på elektrisitet og utviklingen i markedet tilsier at støttebehovet har gått opp, sier Grønli.

Mange muligheter

Grønli føler seg trygg på at markedet ønsker endringene velkommen.

-Når vi gjør slike grep er det basert på den tette dialogen vi har med markedet. Oppsummert har vi nå to ulike støtteprogrammer som det er å forholde seg til. Alle som søker støtte opp til 200 000 kroner til varmesentraler kan benytte seg av programmet Varmesentral forenklet, Varmesentral utvidet er programmet for større søknader og spesielle fornybare varmeløsninger, sier Grønli.

Kilde: Enova