Energisentral

Boligenergi har god kunnskap og erfaring på varmesentraler for borettslag og sameier. Vi påtar oss oppgaven med å installere og etablere energiforsyning slik som, varmepumpe (luft til luft, bergvarme, jordvarme, sjø), biokjele, elektrokjele, gassanlegg eller solfangeranlegg.

Asbest finnes fortsatt

Asbest dukker ofte opp ved mindre vedlikeholds jobber i forbindelse med konvertering fra olje til fornybar energi. Her skal gamle rør og isolasjon fjernes eller det må tas hull i eksisterende bygningskonstruksjoner for å legge rør og ledninger. Her kan arbeidstakerne bli eksponert for asbeststøv, og dette kommer ofte overraskende, fordi det ikke på forhånd er kartlagt om det er asbest i veggen! Dette tar Boligenergi på alvor.

Asbest er en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur, som blant annet kan være kreftfremkallende. Risikoen oppstår først når løse asbestfibre opptrer i form av støv som kan pustes inn. Normalt vil ikke asbestholdige plater innebære noen risiko med mindre de skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger.

Asbest ble tidligere brukt som isolasjonsmateriale blant annet rundt rør og kjeler. Fjerning av asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg under restaurering skal foregå med verneutstyr, og det som fjernes skal være innpakket i tett plast.

I utgangspunktet er både bruk og håndtering av asbest og asbestholdig materiale forbudt. Det er likevel under gitte vilkår åpnet for unntak blant annet ved rivning, reparasjon og vedlikehold av asbestholdig materiale, og håndtering av asbestholdig avfall.

Mange borettslag og sameier forespør Boligenergi om tilbud på fjerning av asbest. I tillegg påtar vi oss rollen som koordinator mellom styret og beboere med tanke på administrasjon (informasjon, koordinere containere, planlegging av hele prosjektet, oppfølging av spørsmål fra seksjonseiere, styret, underleverandører, myndighetskontakt (godkjenninger, meldinger til Arbeidstilsynet mv) og gjennomføring av asbest sanering.

Miljøkartleggingsrapport

Ved riving og rehabilitering skal det gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse iht. §9-7 i Byggetekniske forskrift (TEK10). En miljøkartlegging er en innsamling av informasjon om konstruksjon/objekt som skal rives eller rehabiliteres. Formålet er å finne mulige, eller sikre, forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Funnene fra kartleggingen er oppsummert i Miljøkartleggingsrapporten, hvor det angis hvordan stoffene er identifisert, mengde og hvilke krav som gjelder for miljøsanering av helse- og miljøfarlig avfall.

Rapporten vil være et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i et tilbud fra Boligenergi på sanering, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsanering av bygningsmassen, samt sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet.

Boligenergi vil også kartlegge hvordan og i hvilken grad arbeidstakerne og beboere kan bli eksponert for asbeststøv. På bakgrunn av Miljøkartleggingsrapport skal Boligenergi vurdere risikoen for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Risikovurderingen skal oppdateres når nye opplysninger eller endringer i arbeidet tilsier det. Risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne eller deres representanter.

Vi benytter derfor i dag fullt verneutstyr når vi har med asbest å gjøre når vi fjerner asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg. Denne arbeidsprosessen krever godkjenning fra Arbeidstilsynet.

Asbest

  • Asbest er et naturlig mineral som forekommer i fiberform. Det har en rekke gode egenskaper som har ført til at det finnes flere hundre ulike bruksområder for dette mineralet. Det er ikke brennbart, virker meget isolerende på både varme og lyd, er kjemisk nøytralt og tåler store påkjenninger.
  • Asbest har vært brukt i Norge siden slutten av 1800-tallet, men det var først mot slutten av 1920-årene at forbruket tok til å øke fra et relativt beskjedent omfang. Forbruket av asbest var på det høyeste rundt 1970.
  • Eksempler på produkter der asbest er blitt brukt er isolasjonsmaterialer, bygningsplater, gulvbelegg, pakninger og bremseklosser.
  • I mellomkrigstiden ble man klar over at det å puste inn asbestfiber kunne føre til alvorlige lungesykdommer.
  • I 1977 ble det forbudt å bruke asbestholdige produkter til isolasjon. I 1985 ble all bruk og håndtering av asbest forbudt, med unntak for reparasjon av utvendig kledning og/eller tak av asbestsementplater. I 1986 inntrådte et forbud mot import av asbest.

Kilde: www.norut.no

Forbud mot oljefyring fra 2020

Forbud kommer … løper tiden fra deg?

Partner Jacob Solheim og advokat Stein-Ivar Gamlem i Føyen torkildsen.

Foto. Erik Burås/StudioB13

Regjeringen har foreslått å forby bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger fra 2020. Hva betyr et eventuelt forbud for deg?

Artikkelen er gjengitt fra Estate Norge sitt nyhetsbrev tirsdag 16. mai 2017 4:00 (Oppdatert 15. mai 2017 21:20)

Artikkelforfatterne er Partner Jacob Solheim og advokat Stein-Ivar Gamlem i Føyen Torkildsen.

Høringsfristen for forslaget er gått ut, og Klima- og miljødepartementet er i ferd med å utforme et forslag til forskrift. Rekkevidden av den foreslåtte forskriften er imidlertid uklar og tidspunktet for innføring av forbudet nærmer seg med stormskritt.

Det er foreslått at forbudet blir fastsatt med hjemmel i forskrift i forurensingsloven og energiloven. Forbudet vil altså ikke kreve behandling av Stortinget. Forslaget som ble sendt ut på høring inneholder to varianter.

I den første varianten er det foreslått et totalforbud mot oppvarming med fossil olje i bolig og yrkesbygninger. I den andre varianten er det foreslått at forbudet ikke omfatter fyring med fossil olje som spisslast i yrkesbygninger og fjernvarmeanlegg.

Spisslast er betegnelsen på den fyringskilden som blir brukt på de kaldeste dagene. Spisslasten blir da brukt i tillegg til en annen fyringskilde som blir brukt resten av året, som betegnes som grunnlast. Fyring med ved i bolig er en vanlig form for spisslast som komplementerer elektrisk oppvarming som grunnlast.

Forbudet gjelder kun fyring av fossil olje. Med andre ord vil fyring med mineralolje og parafin være omfattet av forslaget, men ikke fyring med gass. Fyring med bioolje vil også være tillatt. I tillegg er det kun selve fyringen som det er foreslått et forbud mot. Umiddelbart skulle en derfor tro at du trygt kan ha den gamle fyringskjelen og oljetanken installert.

Forurensningsforskriften av 1. juni 2004 § 1-8 fastsetter imidlertid at nedgravde oljetanker som permanent tas ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Dette betyr at selv om den forslåtte forskriften forbyr kun selve fyringen av fossil olje, vil du etter forurensningsforskriften være pliktig til å fjerne oljetanken dersom den ikke skal brukes lenger. Man plikter også å sikre oljetanker plassert innendørs. Det er verdt å merke seg at overtredelse av forskriften kan medføre tvangsmulkt og straffeansvar.

I særlige tilfeller kan kommunen gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk ikke fjernes, men tømmes og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme. Dette betyr i praksis at tanken fylles med grus, sand eller lignende. Tillatelsen krever imidlertid en særskilt og dokumentasjon for at tanken er tilstrekkelig sikret.

Det er foreslått en rekke unntak for forbudet mot oljefyring. Dette gjelder fritidsboliger til og med 70 m2 BRA, driftsbygninger i landbruket, midlertidige bygninger og forbrenningsanlegg der hovedformålet er å levere energi til industriproduksjon, samt fjernvarmeanlegg under 1 MW. Unntakene omtales ikke nærmere i denne artikkelen. I praksis vil likevel store deler av bygningsmassen i Norge bli berørt av forbudet.

Hvis forbudet i tillegg til et totalforbud mot fyring av fossil olje i privatboliger omfatter fyring med spisslast og grunnlast, må det gjøres omfattende investeringer i nærings- og boligeiendommer for å benytte alternative energikilder. Selv om det nå går mot sommer og mange fokuserer på andre ting enn fyring, bør eiendomsaktørene allerede nå begynne å vurdere hvilke tiltak som bør gjøres. Planlegging og gjennomføring av tiltak for å endre energikilde kan ta tid og ved stor pågang kan det bli underkapasitet på tilbudssiden i markedet når vi kommer nærmere 2020.

Kilde

Del på facebook

Endrede kriterier for støtte hos Enova

Kriteriene for støtte fra Enova endres fra og med 18. april 2017.

Dette gjelder for støtteprogrammet Eksisterende bygg, som er det vanligste støtteprogrammet å søke støtte fra ved rehabilitering av borettslag og sameier. Enova oppsummerer endringen slik:

Enovas virkemidler skal bidra til at bygninger bruker energi så effektivt som mulig.

Omstillingen til lavutslippssamfunnet krever innovasjon i energitjenestemarkedet og introduksjon av stadig bedre teknologier innenfor forvaltning og utvikling av den eksisterende bygningsmassen. Derfor endrer vi nå rangeringskriteriene for søknader på programmet «Eksisterende bygg» slik at prosjekter som bidrar til ønskede markedsendringer prioriteres først.

Tidligere har Enova prioritert prosjekter med kostnadseffektive kWh – besparelser.

Fra 18. april vil prosjektene rangeres etter følgende kriterier:

1. Prosjekter som kan dokumentere at de:
• vil gjennomføre energieffektivisering med garantert energisparing (EPC) og/eller
• har innført energiledelse eller skal innføre forenklet energiledelse.

Disse søknadene rangeres deretter etter størst relativ energibesparelse og/eller konvertering til fornybare varmeløsninger

2. Søknader om oppgradering til passivhus- eller lavenergistandard og med korteste gjennomføringstid.

3. Øvrige søknader prioriteres innbyrdes etter størst relativ energibesparelse og/eller konvertering til fornybare varmeløsninger. Ved lik relativ energibesparelse eller konvertering prioriteres søknader med korteste gjennomføringstid.

Spesifikke krav til søknader med energieffektivisering med garantert energisparing og energiledelse finner du her:
Detaljerte rangeringskriterier og krav.pdf

Søknadsfristene er den 15. i annenhver måned, henholdsvis 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15, juli, 15. september og 15. november. 

Enova tildeler støtte tidligst 3 uker etter siste søknadsfrist. Søknader som ikke er ferdigbehandlet overføres automatisk til neste tildelingsrunde. Forventet behandlingstid for komplette søknader med kun predefinerte tiltak er normalt 4 uker etter søknadsfrist. For søknader med egendefinerte tiltak er behandlingstiden normalt 7 uker etter søknadsfrist.

Boligenergi AS har kunnskap og erfaring med EPC som gjennomføringsmodell og vi har deltatt i utvikling av NS6430 -Alminnelige kontraktsbestemmelser for energisparing (EPC) .

Les mer om dette her: EPC i norske boligselskap

målere boligenergi varmepumpe rør


Del på facebook

Sparer masse penger på bergvarme

For to år siden byttet Østre Kragskogen sameie i Oslo ut de gamle varmtvannstankene med nye, og gikk over til bergvarme. Tiltaket resulterte i at de nå sparer over en kvart million kroner årlig i reduserte strømutgifter, hvis man tar utgangspunkt i en strømpris på en krone per kilowattime.

– Kostnaden for tiltaket merkes ikke på fellesutgiftene og det kommer ikke til å ta mange år før vi har nedbetalt hele investeringen med energibesparelse, sier vaktmester Lyngedal.

Varmtvannsberederen røk

Da kolben på den ene varmtvannsberederen røk, fikk sameiet OBOS til å innhente pristilbud fra tre ulike leverandører.

– Vi mistet varmtvannet i 96 leiligheter. Det var en prekær situasjon. Varmtvannsberederen var såpass gammel at den var gått ut av produksjon, så det ville ta flere måneder å få produsert en ny kolbe. Derfor bestemte vi oss for å bestille nye, sier Lyngedal.

Samtlige av leverandørene anbefalte sameiet samtidig å bore etter bergvarme.

Sparer masse penger på å ha bergvarme Boligenergi borettslag sameie

SPARER PENGER HVER DAG: – Det er blitt en artig oppgave å sjekke strømforbruket og sammenlikne det med hva vi brukte før, sier vaktmester Inge Lyngedal i Østre Kragskogen Sameie.

Installerte varmepumper og flere beredere

– Boligenergi AS skilte seg ut med det beste tilbudet. Derfor gikk vi for dem, sier Lyngedal.

Totalt kostet rive-, rørlegger- og elektrikerarbeidet 1,5 million kroner. Én million for boring og varmepumpene, totalt 2,5 millioner.

– Det utgjør ikke all verdens penger når det skal fordeles etter eierbrøk på 223 leiligheter og en næringsdel, sier Lyngedal.

De tre eldre berederne på 8 000, 10 000 og 6 000 liter ble erstattet med tyve mindre beredere på 400 liter. Tre varmepumper sørger for å omforme energien de får fra til sammen åtte borehull, på 250 meters dyp, fordelt på tre steder. Varmen utgjør to til fire varmegrader ekstra om vinteren, og seks til åtte varmegrader ekstra om sommeren.

– De få gradene sparer oss for mye strømutgifter. Vi varmer kun opp vann, men hadde vi bodd på en mer moderne plass, kunne vi også ha utnyttet energien til andre ting, for eksempel oppvarming av gårdsplassen, sier Lyngedal.

Prosjektet gikk på skinner

Hele byggeprosjektet fra start til slutt tok cirka et halvt år. Et provisorisk anlegg sørget for vanntilførsel til beboerne mens arbeidet pågikk. Totalt mistet beboerne vannet bare noen få timer, ifølge Lyngedal.

– Jeg har over 25 års erfaring som vaktmester i sameiet, men har aldri vært med på et så ryddig prosjekt. Prosjektlederen i Boligenergi sørget for at all samkjøring mellom de forskjellige håndverkerne gikk smertefritt, og han var lett tilgjengelig under innkjøringsperioden, sier Lyngedal.

Denne saken baserer seg på følgende artikkel: Sparer masse energi med jordvarme

Boligenergi har gjennomført flere prosjekter med varmepumper og bergvarme i borettslag og sameier, og leverer også service og vedlikehold på ferdige anlegg.


Del på facebook

Støtteprogram for varmesentral fjernes

Den 31. mars 2016 vil Enova avvikle støtteprogrammet «Varmesentral utvidet», og i stedet opprette et nytt støtteprogram med navnet «Varmesentral». Dette programmet vil være aktuelt for borettslag eller sameier som ønsker å benytte seg av biokjel, varmepumpe eller solenergi.

Støtteprogrammet avvikles fordi Enova ønsker å forenkle støtteordningene til varmesentraler. I dag kan næringsbygg, altså borettslag og sameier, velge mellom to støtteprogrammer: «Varmesentraler forenklet» og «Varmesentraler utvidet». Disse programmene skal bidra til større bruk av fornybare energikilder i bygg.

Det nye programmet vil dele ut støtte basert på predefinerte satser. Solfangere støttes med en bestemt sum per kvadratmeter areal, mens biokjeler og varmepumper støttes basert på installert effekt i kW. Maksimal støtte vil være 1.000.000 kr per prosjekt, men for fjernvarmeprosjekter kan det søkes om høyere summer gjennom programmet for fjernvarme. Det gis samme støtte til varmesentraler tilknyttet nye og gamle bygg.

Støtten var tidligere fordelt på et forenklet program og et utvidet program. Det forenklede programmet var ment for byggeiere som ville ha en enkel søknadsprosess med klare og raske svar på støttebeløp. Den utvidede varianten krevde grundigere dokumentasjon og kunne ta lengre tid, men her kunne man også få mer i støtte. Prosjekter med krav om 1 kr eller mer per kWh, falt inn under denne kategorien. Nå som programmene samles, skal søknadsprosessen bli enklere.

Støtteprogrammene for varmesentraler ble sist endret i 2014.

Boligenergi AS er godkjent som enøkkonsulenter av Oslo kommunes Klima- og energiprogram, og kan gjennomføre enøkanalyser som kvalifiserer til støtte fra Klima- og energifondet. Vi har også erfaring med Enovas støtteprogrammer, og kan hjelpe borettslag og sameier til å finne både de beste tiltakene og den beste støtten for sitt prosjekt. Som energientreprenører kan vi også stå for selve ombyggingen og gjennomføringen av prosjektet.

Nyttige sider om programmene hos Enova:
Beskrivelse av dagens støtteprogrammer for varmesentraler
– «Varmesentral forenklet»:Programkriterier
– «Varmesentral utvidet»:Programkriterier

Energieffektiv drift og vedlikehold

Uansett om et bygg er nytt eller gammelt, opplever vi stadig spørsmål fra styre eller beboere om hvorfor noen leiligheter har god varme i radiatorer, mens andre ikke får opp nok temperatur når behovet er der. Dette skyldes ofte den historiske driften av anlegget – hvordan ettersyn og vedlikehold har vært utført. Mange forsømmer eller utsetter forebyggende vedlikehold og planlagt utskifting av komponenter, og det har konsekvenser for nyere beboere.

Så lenge anlegget fungerer, glemmer man ofte at de allikevel kan være ineffektive energityver som påfører fellesutgiftene uforholdsmessig store energiutgifter.

Boligenergi AS utfører service, drift og vedlikehold av tekniske anlegg. Vi tilbyr vaktordning med 24 timers beredskap året rundt, og responstid innen 1 time. Vårt mål i alt arbeid er å sikre borettslag og sameier en sikker og økonomisk riktig vurdering av når det er på tide å bytte til nyere teknologi.

gammel pumpe lite vedlikehold borettslag sameie Boligenergi ASEldre pumper kan bruke unødvendig mye energi.

Et eksempel: En frekvensstyrt sirkulasjonspumpe som erstatter en 20 år gammel pumpe, kan raskt nedbetale seg i bruk av mindre energi. Den er et godt miljøtiltak og gir forutsigbar planlegging av utskiftning. Dette sikrer at vi unngår overtidsarbeid og strakstiltak når først pumpen ryker.

Er dere opptatt av verdibevarende vedlikehold, sikker drift og en energifokusert partner, vil Boligenergi AS gi dere tilbud på service, drift og vedlikehold. Ta kontakt for en uforpliktende befaring!


Del på facebook

Liten eiendom sparer mye energi

Den 600 kvm store eiendommen som ligger på Ensjø gjennomfører i disse dager flere smarte og gode oppgraderinger av deres tekniske anlegg.

Eiendommens fellesområder har brukt ca. 120.000 kWh pr. år i olje og elektrisitet de siste årene, kun fordelt på 6 leiligheter. Mengden energi de har brukt er høy, med tanke på at oppvarmet areal er på litt over 400 m2. Forbruket blir i hovedsak brukt til oppvarming av varme- og tappevann, vaskerom og lys.

Etter at Boligenergi gjennomførte en grundig Enøkanalyse tidlig i 2013, kom vi fram til at eierne kunne spare fantastiske 70.000 kWh på å gjennomføre flere energieffektive tiltak på felles teknisk anlegg og bygningsmasse. Boligenergi har derfor hjulpet boligeierne med å sikre støtte og tilskudd til både Enøkanalysen, men også energieffektiviseringstiltakene fra Oslo kommunes Enøkfond.

Boligenergi er nå i gang med å gjennomføre 7 av 11 energieffektiviseringstiltak på eiendommen og arbeidet er planlagt ferdig i løpet av april 2014. Eierne har to år på seg å gjennomføre de siste 4 tiltakene, noe de vil vurdere å gjennomføre til neste år. Et av tiltakene er å etterisolere taket som vil være fornuftig da huset mangler isolasjon. Ved å gjennomføre også dette tiltaket, vil eierne kunne spare enda 10.000 kWh ekstra. Samtlige tiltak som blir utført vil naturligvis komme eierne og brukerne til gode i form av lavere energikostnader i årene framover. Eiendommen får ny varmesentral basert på varmepumpe med bergvarme, men samtidig utføres det elektriske og bygningsmessige tiltak slik at eiendommen reduserer sitt energibruk.

Ved å gjennomføre bygningsmessige tiltak før man etablerer ny varmesentral, kan man redusere størrelsen og kostnadene for varmepumpe eller biokjele. Dette fordi man da ikke overdimensjonerer energikildene, men velger størrelsen på disse til det faktiske forbruket eiendommen bruker. Oljekjel og oljetank blir også sanert og fjernet.

I tillegg til energieffektiviseringstiltak, hjelper Boligenergi huseierne med andre rehabilitering- og vedlikeholdstiltak som eierne ser seg nødt til å få gjennomført. Dette gjør at huseierne kun trenger å forholde seg til en kontraktspart. De sparer derfor både tid og penger på å benytte Boligenergi som entreprenør.

Ønsker du å vite mer om prosjektet? Ikke nøl med å kontakte oss.

Varmepumpe og gasskjele

Energisentral til 120 leiligheter på Haslum

Energisentral til 120 leiligheter på Haslum
Boligområdet Kirkeveien 71 består av to byggetrinn. Første byggetrinn består av 85 leiligheter i Kirkeveien 71 A, hvorav 58 leiligheter har beliggenhet i det rehabiliterte bygget og 27 leiligheter befinner seg i nybyggdelen. Andre byggetrinn, Kirkeveien 71 B vil bestå av 35 leiligheter.

Boligenergis søsterselskap, AF Energi & Miljøteknikk, inngikk i 2011 avtale med ABBL om å bygge en ny og energieffektiv energisentral med jordvarme. Energisentralen henter i dag varme fra 12 energibrønner som er etablert under parkeringskjelleren til boligområdet. Grunnlasten dekkes av en varmepumpe på 200 kW med hetgassveksler som leverer varme og tappevann til alle leilighetene. Spisslast og back-up leveres av en 600 kW gasskjele. Distribusjonssystemet av gass består av rørledning, fordamperstasjon og to tanker som rommer 12,8 m³. Systemet distribuerer gass til energisentralen og til de leiligheter som har gasspeis og gass til kjøkken. Mediet som benyttes er propan.

ABBL har en målsetting om minimum 60 % fornybar energi, og samtidig som det oppnås en energipris som er konkurransedyktig med fjernvarme. Kalkulasjoner og innkjøp er blitt utført slik at disse målene er blitt nådd. Energisentralen begynte å produsere varme til boligområdet i desember 2012.

Kontraktsmodellen som ble benyttet var NS 3431 med fem års reklamasjonsrett. Søsterselskapet har i tillegg inngått en løpende serviceavtale som innebefatter drift og vedlikehold av energisentralen, og har i tillegg hatt ansvaret for hele prosjekt-, gjennomførings- og oppfølgingsprosessen.