Energieffektivisering (ENØK)

Boligenergi AS er totalleverandør av smarte- og kostnadseffektive energiløsninger i borettslag og sameier. Vi tror på et energieffektivt og fornybart samfunn, og derfor ønsker vi å hjelpe med å gjøre lønnsomme investeringer for framtiden.

Asbest finnes fortsatt

Asbest dukker ofte opp ved mindre vedlikeholds jobber i forbindelse med konvertering fra olje til fornybar energi. Her skal gamle rør og isolasjon fjernes eller det må tas hull i eksisterende bygningskonstruksjoner for å legge rør og ledninger. Her kan arbeidstakerne bli eksponert for asbeststøv, og dette kommer ofte overraskende, fordi det ikke på forhånd er kartlagt om det er asbest i veggen! Dette tar Boligenergi på alvor.

Asbest er en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur, som blant annet kan være kreftfremkallende. Risikoen oppstår først når løse asbestfibre opptrer i form av støv som kan pustes inn. Normalt vil ikke asbestholdige plater innebære noen risiko med mindre de skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger.

Asbest ble tidligere brukt som isolasjonsmateriale blant annet rundt rør og kjeler. Fjerning av asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg under restaurering skal foregå med verneutstyr, og det som fjernes skal være innpakket i tett plast.

I utgangspunktet er både bruk og håndtering av asbest og asbestholdig materiale forbudt. Det er likevel under gitte vilkår åpnet for unntak blant annet ved rivning, reparasjon og vedlikehold av asbestholdig materiale, og håndtering av asbestholdig avfall.

Mange borettslag og sameier forespør Boligenergi om tilbud på fjerning av asbest. I tillegg påtar vi oss rollen som koordinator mellom styret og beboere med tanke på administrasjon (informasjon, koordinere containere, planlegging av hele prosjektet, oppfølging av spørsmål fra seksjonseiere, styret, underleverandører, myndighetskontakt (godkjenninger, meldinger til Arbeidstilsynet mv) og gjennomføring av asbest sanering.

Miljøkartleggingsrapport

Ved riving og rehabilitering skal det gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse iht. §9-7 i Byggetekniske forskrift (TEK10). En miljøkartlegging er en innsamling av informasjon om konstruksjon/objekt som skal rives eller rehabiliteres. Formålet er å finne mulige, eller sikre, forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Funnene fra kartleggingen er oppsummert i Miljøkartleggingsrapporten, hvor det angis hvordan stoffene er identifisert, mengde og hvilke krav som gjelder for miljøsanering av helse- og miljøfarlig avfall.

Rapporten vil være et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i et tilbud fra Boligenergi på sanering, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsanering av bygningsmassen, samt sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet.

Boligenergi vil også kartlegge hvordan og i hvilken grad arbeidstakerne og beboere kan bli eksponert for asbeststøv. På bakgrunn av Miljøkartleggingsrapport skal Boligenergi vurdere risikoen for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Risikovurderingen skal oppdateres når nye opplysninger eller endringer i arbeidet tilsier det. Risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne eller deres representanter.

Vi benytter derfor i dag fullt verneutstyr når vi har med asbest å gjøre når vi fjerner asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg. Denne arbeidsprosessen krever godkjenning fra Arbeidstilsynet.

Asbest

  • Asbest er et naturlig mineral som forekommer i fiberform. Det har en rekke gode egenskaper som har ført til at det finnes flere hundre ulike bruksområder for dette mineralet. Det er ikke brennbart, virker meget isolerende på både varme og lyd, er kjemisk nøytralt og tåler store påkjenninger.
  • Asbest har vært brukt i Norge siden slutten av 1800-tallet, men det var først mot slutten av 1920-årene at forbruket tok til å øke fra et relativt beskjedent omfang. Forbruket av asbest var på det høyeste rundt 1970.
  • Eksempler på produkter der asbest er blitt brukt er isolasjonsmaterialer, bygningsplater, gulvbelegg, pakninger og bremseklosser.
  • I mellomkrigstiden ble man klar over at det å puste inn asbestfiber kunne føre til alvorlige lungesykdommer.
  • I 1977 ble det forbudt å bruke asbestholdige produkter til isolasjon. I 1985 ble all bruk og håndtering av asbest forbudt, med unntak for reparasjon av utvendig kledning og/eller tak av asbestsementplater. I 1986 inntrådte et forbud mot import av asbest.

Kilde: www.norut.no

Forbud mot oljefyring fra 2020

Forbud kommer … løper tiden fra deg?

Partner Jacob Solheim og advokat Stein-Ivar Gamlem i Føyen torkildsen.

Foto. Erik Burås/StudioB13

Regjeringen har foreslått å forby bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger fra 2020. Hva betyr et eventuelt forbud for deg?

Artikkelen er gjengitt fra Estate Norge sitt nyhetsbrev tirsdag 16. mai 2017 4:00 (Oppdatert 15. mai 2017 21:20)

Artikkelforfatterne er Partner Jacob Solheim og advokat Stein-Ivar Gamlem i Føyen Torkildsen.

Høringsfristen for forslaget er gått ut, og Klima- og miljødepartementet er i ferd med å utforme et forslag til forskrift. Rekkevidden av den foreslåtte forskriften er imidlertid uklar og tidspunktet for innføring av forbudet nærmer seg med stormskritt.

Det er foreslått at forbudet blir fastsatt med hjemmel i forskrift i forurensingsloven og energiloven. Forbudet vil altså ikke kreve behandling av Stortinget. Forslaget som ble sendt ut på høring inneholder to varianter.

I den første varianten er det foreslått et totalforbud mot oppvarming med fossil olje i bolig og yrkesbygninger. I den andre varianten er det foreslått at forbudet ikke omfatter fyring med fossil olje som spisslast i yrkesbygninger og fjernvarmeanlegg.

Spisslast er betegnelsen på den fyringskilden som blir brukt på de kaldeste dagene. Spisslasten blir da brukt i tillegg til en annen fyringskilde som blir brukt resten av året, som betegnes som grunnlast. Fyring med ved i bolig er en vanlig form for spisslast som komplementerer elektrisk oppvarming som grunnlast.

Forbudet gjelder kun fyring av fossil olje. Med andre ord vil fyring med mineralolje og parafin være omfattet av forslaget, men ikke fyring med gass. Fyring med bioolje vil også være tillatt. I tillegg er det kun selve fyringen som det er foreslått et forbud mot. Umiddelbart skulle en derfor tro at du trygt kan ha den gamle fyringskjelen og oljetanken installert.

Forurensningsforskriften av 1. juni 2004 § 1-8 fastsetter imidlertid at nedgravde oljetanker som permanent tas ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Dette betyr at selv om den forslåtte forskriften forbyr kun selve fyringen av fossil olje, vil du etter forurensningsforskriften være pliktig til å fjerne oljetanken dersom den ikke skal brukes lenger. Man plikter også å sikre oljetanker plassert innendørs. Det er verdt å merke seg at overtredelse av forskriften kan medføre tvangsmulkt og straffeansvar.

I særlige tilfeller kan kommunen gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk ikke fjernes, men tømmes og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme. Dette betyr i praksis at tanken fylles med grus, sand eller lignende. Tillatelsen krever imidlertid en særskilt og dokumentasjon for at tanken er tilstrekkelig sikret.

Det er foreslått en rekke unntak for forbudet mot oljefyring. Dette gjelder fritidsboliger til og med 70 m2 BRA, driftsbygninger i landbruket, midlertidige bygninger og forbrenningsanlegg der hovedformålet er å levere energi til industriproduksjon, samt fjernvarmeanlegg under 1 MW. Unntakene omtales ikke nærmere i denne artikkelen. I praksis vil likevel store deler av bygningsmassen i Norge bli berørt av forbudet.

Hvis forbudet i tillegg til et totalforbud mot fyring av fossil olje i privatboliger omfatter fyring med spisslast og grunnlast, må det gjøres omfattende investeringer i nærings- og boligeiendommer for å benytte alternative energikilder. Selv om det nå går mot sommer og mange fokuserer på andre ting enn fyring, bør eiendomsaktørene allerede nå begynne å vurdere hvilke tiltak som bør gjøres. Planlegging og gjennomføring av tiltak for å endre energikilde kan ta tid og ved stor pågang kan det bli underkapasitet på tilbudssiden i markedet når vi kommer nærmere 2020.

Kilde

Del på facebook

Endrede kriterier for støtte hos Enova

Kriteriene for støtte fra Enova endres fra og med 18. april 2017.

Dette gjelder for støtteprogrammet Eksisterende bygg, som er det vanligste støtteprogrammet å søke støtte fra ved rehabilitering av borettslag og sameier. Enova oppsummerer endringen slik:

Enovas virkemidler skal bidra til at bygninger bruker energi så effektivt som mulig.

Omstillingen til lavutslippssamfunnet krever innovasjon i energitjenestemarkedet og introduksjon av stadig bedre teknologier innenfor forvaltning og utvikling av den eksisterende bygningsmassen. Derfor endrer vi nå rangeringskriteriene for søknader på programmet «Eksisterende bygg» slik at prosjekter som bidrar til ønskede markedsendringer prioriteres først.

Tidligere har Enova prioritert prosjekter med kostnadseffektive kWh – besparelser.

Fra 18. april vil prosjektene rangeres etter følgende kriterier:

1. Prosjekter som kan dokumentere at de:
• vil gjennomføre energieffektivisering med garantert energisparing (EPC) og/eller
• har innført energiledelse eller skal innføre forenklet energiledelse.

Disse søknadene rangeres deretter etter størst relativ energibesparelse og/eller konvertering til fornybare varmeløsninger

2. Søknader om oppgradering til passivhus- eller lavenergistandard og med korteste gjennomføringstid.

3. Øvrige søknader prioriteres innbyrdes etter størst relativ energibesparelse og/eller konvertering til fornybare varmeløsninger. Ved lik relativ energibesparelse eller konvertering prioriteres søknader med korteste gjennomføringstid.

Spesifikke krav til søknader med energieffektivisering med garantert energisparing og energiledelse finner du her:
Detaljerte rangeringskriterier og krav.pdf

Søknadsfristene er den 15. i annenhver måned, henholdsvis 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15, juli, 15. september og 15. november. 

Enova tildeler støtte tidligst 3 uker etter siste søknadsfrist. Søknader som ikke er ferdigbehandlet overføres automatisk til neste tildelingsrunde. Forventet behandlingstid for komplette søknader med kun predefinerte tiltak er normalt 4 uker etter søknadsfrist. For søknader med egendefinerte tiltak er behandlingstiden normalt 7 uker etter søknadsfrist.

Boligenergi AS har kunnskap og erfaring med EPC som gjennomføringsmodell og vi har deltatt i utvikling av NS6430 -Alminnelige kontraktsbestemmelser for energisparing (EPC) .

Les mer om dette her: EPC i norske boligselskap

målere boligenergi varmepumpe rør


Del på facebook

Enøk for fremtiden

Tall fra SSB viser at omtrent 40 prosent av Norges totale energiforbruk kommer fra bygninger. Både borettslag og enkeltindivider kan gjøre mye i kampen mot klimautfordringene – og samtidig spare penger.

Boligenergi tiltak miljø klima borettslag sameier

MANGE MULIGHETER: Mange leilighetsbygg i dag har utdaterte systemer og utstyr som gjør at energi bare forsvinner uten å bli utnyttet. For å forbedre dette, kan vi for eksempel endre energikilde eller endre styringen på selve anlegget. Foto: Ivan Brodey

– Det er ingen nyhet at vi har en klima-krise i verden. Vi i Norge må gjøre en ordentlig innsats for å redusere energiforbruket, slik vi er forpliktet til gjennom den internasjonale klimaavtalen. Bygninger som borettslag og sameier står for en stor del av energibruken i Norge, og derfor er nettopp bygninger et viktig satsingsområde i kampen for et miljøvennlig samfunn.

Det sier Anja Myreng Skaran, prosjektleder i Boligenergi. Enøk er en forkortelse for energiøkonomisering, og det går ut på å redusere energiforbruket uten at det skal gå på bekostning av komforten. Hun har noen enkle tips til hva enkeltpersoner kan gjøre.

– Man kan for eksempel montere tettelister på trekkfulle vinduer og dører, skru av lysene på rom man ikke er i, stormlufte istedenfor langtidslufting. Det kan også være fornuftig å installere termostatventiler som gir større kontroll på varmeforbruket. Det er altså mye man kan gjøre som hverken går utover komforten eller koster mye penger.

Mange muligheter

Men det er de større tiltakene som påvirker hele bygningen som virkelig kan gi en ordentlig besparing.

– Det er mye vi kan gjøre. Mange leilighetsbygg i dag har utdaterte systemer og utstyr som gjør at energi bare forsvinner uten å bli utnyttet. For å forbedre dette, kan vi for eksempel endre energikilde, endre styringen på selve anlegget, og vi kan installere energimålere i hver enkelt leilighet slik at hver beboer kan faktureres for sitt eget forbruk i stedet for at det går via fellesutgifter. Hvorfor skal man for eksempel bruke energi på oppvarming når man kan bruke overskuddsvarme fra bakken?

Et eksempel på sistnevnte finner vi i Østre Kragskogen Sameie i Oslo. Her har Boligenergi etablert energibrønner som henter varme fra bakken. Dette utnyttes via varmepumper for å varme tappevannet i sameiet. Slik kan strømbruket halveres.

Økonomisk på sikt

Hun peker på at et godt enøk-tiltak skal lønne seg økonomisk på sikt.

– Det kan være at tiltaket har en høy investeringskostnad, men på sikt skal man spare på det fordi energiforbruket synker. Etter et tidspunkt blir det derfor en ren besparelse. Det er også mange gode støtteordninger for de som ønsker å utføre enøk-tiltak. For eksempel ENOVA og mange kommuner støtter slike energitiltak. Det gjelder å vite om de mulighetene man har.

Slik støtte kan tilsvare opp til 50 prosent av kostnadene. Kommunene og ENOVA ønsker å gi tilskudd til de som ønsker å gjøre en innsats for klimaet, mener Skaran. Hun har et siste råd til de som ønsker å gjennomføre energiøkonomiske tiltak:

– Jeg vil råde borettslag og sameier til å ta kontakt med en energirådgiver for å få gjennomført en energianalyse. Denne analysen kan også støttes av kommuner og ENOVA. En slik rapport viser hvilke tiltak som kan gjøres i bygget, hvor mye man kan redusere i energiforbruk og hvor mye penger som kan spares hvert år. En slik analyse vil altså tydeliggjøre hvilke tiltak som er mest lønnsomme. Det som er viktig er å tenke langsiktig, ikke bare fire-fem år frem i tid, avslutter hun.

Denne saken baserer seg på følgende artikkel: Enøk for fremtiden


Del på facebook

Krev energisparegaranti

Det er mange måter å komme frem til en energibesparelse på, men man må vurdere totaliteten av bygget.

Mye energi går tapt i store borettslag og sameier. Derfor kan det være lurt å få en energiekspert til å vurdere eksisterende og foreslå nye løsninger for hvordan man kan redusere energibruket. Men Molvig anbefaler alle å inngå en energioppfølgingsavtale med energisparegaranti med entreprenøren man engasjerer.

– Om tiltakene som bestilles skal tilbakebetales innen fem år, må energientreprenøren sørge for at det skjer, sier han.

Det gjør Boligenergi ved nøye å gå gjennom bygget før de foreslår tiltak, og sette investeringskostnaden opp mot hva man kan spare, og følge opp kunden i minst to til tre år etter levering.

– Det er mange måter å komme frem til en energibesparelse på, men man må vurdere totaliteten av bygget. Det hjelper for eksempel ikke å automatisere lyset i kjelleren hvis tapt varme fra lyspærene fører til at man samtidig må øke energibruken på panelovnene, forteller Molvig.

Logo_Vi_Kan_Energi_boligbygg energisparegaranti

Hør med oss om energisparekontrakt hvis du har planer om å gjennomføre energibesparende tiltak i ditt borettslag eller sameie.

Denne saken baserer seg på følgende artikkel: Krev energisparegaranti


Del på facebook

Støtteprogram for varmesentral fjernes

Den 31. mars 2016 vil Enova avvikle støtteprogrammet «Varmesentral utvidet», og i stedet opprette et nytt støtteprogram med navnet «Varmesentral». Dette programmet vil være aktuelt for borettslag eller sameier som ønsker å benytte seg av biokjel, varmepumpe eller solenergi.

Støtteprogrammet avvikles fordi Enova ønsker å forenkle støtteordningene til varmesentraler. I dag kan næringsbygg, altså borettslag og sameier, velge mellom to støtteprogrammer: «Varmesentraler forenklet» og «Varmesentraler utvidet». Disse programmene skal bidra til større bruk av fornybare energikilder i bygg.

Det nye programmet vil dele ut støtte basert på predefinerte satser. Solfangere støttes med en bestemt sum per kvadratmeter areal, mens biokjeler og varmepumper støttes basert på installert effekt i kW. Maksimal støtte vil være 1.000.000 kr per prosjekt, men for fjernvarmeprosjekter kan det søkes om høyere summer gjennom programmet for fjernvarme. Det gis samme støtte til varmesentraler tilknyttet nye og gamle bygg.

Støtten var tidligere fordelt på et forenklet program og et utvidet program. Det forenklede programmet var ment for byggeiere som ville ha en enkel søknadsprosess med klare og raske svar på støttebeløp. Den utvidede varianten krevde grundigere dokumentasjon og kunne ta lengre tid, men her kunne man også få mer i støtte. Prosjekter med krav om 1 kr eller mer per kWh, falt inn under denne kategorien. Nå som programmene samles, skal søknadsprosessen bli enklere.

Støtteprogrammene for varmesentraler ble sist endret i 2014.

Boligenergi AS er godkjent som enøkkonsulenter av Oslo kommunes Klima- og energiprogram, og kan gjennomføre enøkanalyser som kvalifiserer til støtte fra Klima- og energifondet. Vi har også erfaring med Enovas støtteprogrammer, og kan hjelpe borettslag og sameier til å finne både de beste tiltakene og den beste støtten for sitt prosjekt. Som energientreprenører kan vi også stå for selve ombyggingen og gjennomføringen av prosjektet.

Nyttige sider om programmene hos Enova:
Beskrivelse av dagens støtteprogrammer for varmesentraler
– «Varmesentral forenklet»:Programkriterier
– «Varmesentral utvidet»:Programkriterier

Energieffektiv drift og vedlikehold

Uansett om et bygg er nytt eller gammelt, opplever vi stadig spørsmål fra styre eller beboere om hvorfor noen leiligheter har god varme i radiatorer, mens andre ikke får opp nok temperatur når behovet er der. Dette skyldes ofte den historiske driften av anlegget – hvordan ettersyn og vedlikehold har vært utført. Mange forsømmer eller utsetter forebyggende vedlikehold og planlagt utskifting av komponenter, og det har konsekvenser for nyere beboere.

Så lenge anlegget fungerer, glemmer man ofte at de allikevel kan være ineffektive energityver som påfører fellesutgiftene uforholdsmessig store energiutgifter.

Boligenergi AS utfører service, drift og vedlikehold av tekniske anlegg. Vi tilbyr vaktordning med 24 timers beredskap året rundt, og responstid innen 1 time. Vårt mål i alt arbeid er å sikre borettslag og sameier en sikker og økonomisk riktig vurdering av når det er på tide å bytte til nyere teknologi.

gammel pumpe lite vedlikehold borettslag sameie Boligenergi ASEldre pumper kan bruke unødvendig mye energi.

Et eksempel: En frekvensstyrt sirkulasjonspumpe som erstatter en 20 år gammel pumpe, kan raskt nedbetale seg i bruk av mindre energi. Den er et godt miljøtiltak og gir forutsigbar planlegging av utskiftning. Dette sikrer at vi unngår overtidsarbeid og strakstiltak når først pumpen ryker.

Er dere opptatt av verdibevarende vedlikehold, sikker drift og en energifokusert partner, vil Boligenergi AS gi dere tilbud på service, drift og vedlikehold. Ta kontakt for en uforpliktende befaring!


Del på facebook

EPC i norske boligselskap

Som en ekstra sikkerhet for styret, kan enøktiltak gjennomføres under en energisparekontrakt (EPC – fra engelsk: Energy Performance Contracting). Dette er en populær løsning blant kommuner, som gjør at de kan gjennomføre gode enøktiltak uten å øke det totale budsjettet.

Nedre Silkestrå EPC Boligenergi ASBilde av Nedre Silkestrå Borettslag

Gjennom en slik EPC-kontrakt planlegges og gjennomføres sparetiltakene av en ekstern entreprenør, som gir garantier for innsparing. Garantien kan brukes som grunnlag for finansiering av tiltakene, og entreprenørens kostnader dekkes av mellomlegget mellom gamle og nye energikostnader i en avtalt periode. Etter dette, vil kunden nyte godt av hele innsparingen.

Styrer i boligselskap som ønsker innblikk i hvordan energi-sparekontrakter med garanti kan benyttes for å oppnå energisparing på en enkel, forutsigbar og lønnsom måte, bør laste ned denne brosjyren som er utarbeidet basert på en forskningsstudie og et pilotprosjekt i Oslo.

Brosjyren reflekterer i stor grad erfaringene som ble gjort i Nedre Silkestrå Borettslag i Oslo, og bør oppfattes som et eksempel på hvordan slike EPC-kontrakter kan benyttes av boligselskap.

Brosjyren er et resultat av et pilotprosjekt om EPC med garanti som ble gjennomført i Nedre Silkestrå Borettslag i 2013-14. Piloten ledes av Senter for utvikling og miljø (SUM), UiO, og er en del av forskningsprosjektet ESPARR – Energisparing fra regulering til realisering, som ledes av CICERO Senter for klimaforskning. ESPARR finansieres av Norges forskningsråd (2012-14). Pilotprosjektet ble støttet av Enova, Husbanken, AF Gruppen Norge AS, OBOS og Oslo Kommune gjennom Klima- og energifondet.

Tilsvarende gjennomføringsmodell blir i dag brukt i over 60 kommuner i Norge med svært gode resultater. Les mer om dette på Enova sine hjemmesider.

Boligenergi AS har omfattende kunnskap og erfaring med denne gjennomføringsmodellen. Våre ansatte har vært med å utarbeide NS 6430 (Norsk Standard), en gjennomarbeidet og enkel kontraktmodell.

Vil dere vite mer, kommer vi gjerne i et møte for å presentere EPC-modellen. Kontakt oss på telefon 22 89 13 00 eller post(at)boligenergi.no

Vil du vite mer?
Kontakt Boligenergi på 22 89 13 00 eller post(at)boligenergi.no


Del på facebook

Det ligger i lufta på Elverum

Cityvex tak Elverum Grøndalsbakken Luft Ventilasjon Borettslag Boliogenergi

Grøndalsbakken borettslag satser innovativt ved å ta i bruk kjent teknologi på ny måte, og gjenbruker varmen fra boligene til oppvarming av tappevann og bygninger.

Borettslaget består av 3 blokker på 4 etasjer med totalt 108 boliger. 27 vifter på taket av blokkene sørget for ventilering, men mye energi gikk tapt. Etter nærmere 40 års drift ble det klart at viftene måtte skiftes ut, og Boligenergi har nå levert en fremtidsrettet og miljøsmart løsning som ivaretar innemiljø og gjenvinning av varmen før den sendes ut over tak.

Kort fortalt fungerer det på følgende måte: Luften fra hver leilighet trekkes ut gjennom luftekanaler opp til aggregater på taket. Energien fra varmluften trekkes ut og varmer opp en gass som i sin tur varmer opp vannet som går til romoppvarming eller forvarming av tappevann.

Kinderegg-effekt!

Foreløpige beregninger viser at det som før var en ren utgiftspost (gamle vifter som trekker ut luft via kanaler til bad, kjøkken og andre rom), nå har redusert de årlige energiutgiftene med nær 400.000 kWh årlig! Vi reduserer innkjøpt fjernvarme med den energien vi gjenvinner, noe som gir en miljøgevinst både lokalt og globalt.

Til slutt har kvaliteten på innemiljøet økt med et nytt og mer effektivt avtrekkssystem som bedrer inneklima og reduserer fuktproblemer.

Se Bolig & Miljø sin artikkel om prosjektet.

Stort potensial for mer energieffektiv bygningsmasse

Svært mange borettslag og sameier kan implementere slike teknologier i kombinasjon med eksisterende infrastruktur. Videre kan systemet bygges ut med solfangere eller lignende for høyere fornybar andel. Ingen kan fakturere for bruk av solenergi, så dette gir robuste og fremtidsrettede løsninger.

Vil du vite mer?
Kontakt Boligenergi på 22 89 13 00 eller post(at)boligenergi.no

Stor interesse for enøktilskudd i Oslo

Oslo kommune ønsker å stimulere til gjennomføring av tiltak som gir lavere energibruk, mer effektiv bruk av energi og derav reduserte utslipp av klimagasser. Det er etablert en tilskuddsordning der borettslag og sameier kan søke om økonomisk støtte. Det gis støtte til gjennomføring av analysearbeid og tilhørende enøkrapport, der potensial for energibesparelse og mer effektiv energiutnyttelse er til stede.

Tilbudet om finansiell støtte i form av tilskudd gjelder tiltak, også kalt enøktiltak, som gir redusert eller mer effektiv energibruk i privat bygg innenfor Oslo kommunes grenser. Tiltak som i tillegg gir en miljøgevinst (eks. global reduksjon i utslipp av klimagasser) og/eller bedre luftkvalitet inne eller ute, også kalt klimatiltak, vil bli spesielt vektlagt. Det er Byregjeringen (Bystyret) som årlig vedtar rammene for støtteordningen.

Vær tidlig ute!

Boligenergi AS har siste 3 år utarbeidet svært mange enøkrapporter på oppdrag fra borettslag i Oslo kommune. Vi erfarer nå at rammebetingelsene endres raskt, og hvilke tiltak som det gis økonomisk støtte til, endres fra år til år. Biofyringsolje og pellets er eksempel på tiltak som ble tatt ut av støtteordningen i 2015 på grunn av økonomi og svevestøvproblematikk i byen.

I 2015 kunne Klima- og energiprogrammet (Pkt 8.3) gi tilsagn om tilskudd innenfor en ramme på 45,0 mill. kroner og tilsagn om lån innenfor en ramme på 45,0 mill. kroner. Det kunne gis maksimalt gis 1 mill. kroner i lån til et enkelt prosjekt. Fondet gikk tomt 2 måneder før årsslutt.

I 2016 har Klima- og energiprogrammet (Pkt 29) kun 30 MNOK, og mulighet for låneopptak er fjernet. Vi forventer dessverre at etterslep fra 2015 og pågangen nå i 2016 vil medfører at fondet i år går tomt tidligere i år enn 2015, basert på «førstemann til mølla».

Forbud mot fossilt brensel!

I tillegg til Oslos eget mål for utfasing av fossilt brensel i bygg, har Miljødirektoratet foreslått forskrift om forbud mot oljefyring. Forslag innebærer at det fra 2020 blir forbudt å bruke fossil olje og parafin til oppvarming av boliger, som grunnlast i øvrige bygg, til oppvarming i private boliger, og som grunnlast eller hovedkilde i næringsbygg, borettslag og sameier. Forbudet er ment å gjelde fra senest 1. januar 2020. Ved innføring av et slikt forbud vil økonomisk støtte for konvertering fra fossil til fornybar energi avvikles.

Vår anbefaling til alle styrene er å igangsette aktivitet som sikrer en rask og effektiv overgang til fornybar energi. Dette sannsynliggjør en økonomisk støtte i skrivende stund.
Den økonomiske støtten omfatter også fjerning av gammel oljefyr og sanering av gamle oljetanker.

(Saken fortsetter under bildet.)

Det vil ikke være tillatt etter 2020 å bruke fossil olje som oppvarming i borettslag og sameier. Da må det gjøres tiltak på eksisterende oljefyrer, som denne.

Det vil ikke være tillatt etter 2020 å bruke fossil olje som oppvarming i borettslag og sameier. Da må det gjøres tiltak på eksisterende oljefyrer, som denne.

Ta kontakt med oss i dag

Boligenergi AS er en total leverandør av smarte og kostnadseffektive energiløsninger i nye og eksisterende bygg. Vi skal være den foretrukne partner som bistår styret med robuste og fremtidsrettede energiløsninger som ikke bare er miljøvennlige, men også det beste økonomiske valget basert på installasjon og drift. Vi er godkjent som enøkkonsulent for Klima- og energifondet i Oslo kommune, og har kartlagt mange borettslag og sameier.

Bor du ikke i Oslo? Enova SF har gode støtteordninger for hele Norge.

Om Klima- og energifondet

Enøkbedriften ble opprettet 24. november 1997, 1. september 2014 ble navnet endret til Klima- og energifondet. Vedtekt for Klima- og energi-fondet ble vedtatt av bystyret 11.12.2008, sak 444/08.

For å stimulere til gjennomføring av slike tiltak kan det gis finansieringsstøtte i form av direkte tilskudd. Aktiviteter som kan støttes er:
• Enøkanalyser
• Enøktiltak og klimatiltak
• Forskning og pilotprosjekter
• Informasjon
• Opplæring av nøkkelpersonell

Klima- og Energifondet avviklet lånefinansiering fra 01.01.2016. Dette har ikke tilbakevirkende kraft, så tidligere godkjente lånerammer er fortsatt gyldige.
Det gis ikke tilskudd fra Klima- og energifondet til prosjekter som støttes av Enova SF gjennom deres nasjonale tilskuddsordning.


Del på facebook