Bergvarme

Boligenergi kan hjelpe dere med å installere bergvarme. Vi er også godkjent Enøk-konsulent i Oslo og kan bistå med å søke tilskudd for installasjonen.

Asbest finnes fortsatt

Asbest dukker ofte opp ved mindre vedlikeholds jobber i forbindelse med konvertering fra olje til fornybar energi. Her skal gamle rør og isolasjon fjernes eller det må tas hull i eksisterende bygningskonstruksjoner for å legge rør og ledninger. Her kan arbeidstakerne bli eksponert for asbeststøv, og dette kommer ofte overraskende, fordi det ikke på forhånd er kartlagt om det er asbest i veggen! Dette tar Boligenergi på alvor.

Asbest er en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur, som blant annet kan være kreftfremkallende. Risikoen oppstår først når løse asbestfibre opptrer i form av støv som kan pustes inn. Normalt vil ikke asbestholdige plater innebære noen risiko med mindre de skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger.

Asbest ble tidligere brukt som isolasjonsmateriale blant annet rundt rør og kjeler. Fjerning av asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg under restaurering skal foregå med verneutstyr, og det som fjernes skal være innpakket i tett plast.

I utgangspunktet er både bruk og håndtering av asbest og asbestholdig materiale forbudt. Det er likevel under gitte vilkår åpnet for unntak blant annet ved rivning, reparasjon og vedlikehold av asbestholdig materiale, og håndtering av asbestholdig avfall.

Mange borettslag og sameier forespør Boligenergi om tilbud på fjerning av asbest. I tillegg påtar vi oss rollen som koordinator mellom styret og beboere med tanke på administrasjon (informasjon, koordinere containere, planlegging av hele prosjektet, oppfølging av spørsmål fra seksjonseiere, styret, underleverandører, myndighetskontakt (godkjenninger, meldinger til Arbeidstilsynet mv) og gjennomføring av asbest sanering.

Miljøkartleggingsrapport

Ved riving og rehabilitering skal det gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse iht. §9-7 i Byggetekniske forskrift (TEK10). En miljøkartlegging er en innsamling av informasjon om konstruksjon/objekt som skal rives eller rehabiliteres. Formålet er å finne mulige, eller sikre, forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Funnene fra kartleggingen er oppsummert i Miljøkartleggingsrapporten, hvor det angis hvordan stoffene er identifisert, mengde og hvilke krav som gjelder for miljøsanering av helse- og miljøfarlig avfall.

Rapporten vil være et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i et tilbud fra Boligenergi på sanering, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsanering av bygningsmassen, samt sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet.

Boligenergi vil også kartlegge hvordan og i hvilken grad arbeidstakerne og beboere kan bli eksponert for asbeststøv. På bakgrunn av Miljøkartleggingsrapport skal Boligenergi vurdere risikoen for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Risikovurderingen skal oppdateres når nye opplysninger eller endringer i arbeidet tilsier det. Risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne eller deres representanter.

Vi benytter derfor i dag fullt verneutstyr når vi har med asbest å gjøre når vi fjerner asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg. Denne arbeidsprosessen krever godkjenning fra Arbeidstilsynet.

Asbest

  • Asbest er et naturlig mineral som forekommer i fiberform. Det har en rekke gode egenskaper som har ført til at det finnes flere hundre ulike bruksområder for dette mineralet. Det er ikke brennbart, virker meget isolerende på både varme og lyd, er kjemisk nøytralt og tåler store påkjenninger.
  • Asbest har vært brukt i Norge siden slutten av 1800-tallet, men det var først mot slutten av 1920-årene at forbruket tok til å øke fra et relativt beskjedent omfang. Forbruket av asbest var på det høyeste rundt 1970.
  • Eksempler på produkter der asbest er blitt brukt er isolasjonsmaterialer, bygningsplater, gulvbelegg, pakninger og bremseklosser.
  • I mellomkrigstiden ble man klar over at det å puste inn asbestfiber kunne føre til alvorlige lungesykdommer.
  • I 1977 ble det forbudt å bruke asbestholdige produkter til isolasjon. I 1985 ble all bruk og håndtering av asbest forbudt, med unntak for reparasjon av utvendig kledning og/eller tak av asbestsementplater. I 1986 inntrådte et forbud mot import av asbest.

Kilde: www.norut.no

Enøk for fremtiden

Tall fra SSB viser at omtrent 40 prosent av Norges totale energiforbruk kommer fra bygninger. Både borettslag og enkeltindivider kan gjøre mye i kampen mot klimautfordringene – og samtidig spare penger.

Boligenergi tiltak miljø klima borettslag sameier

MANGE MULIGHETER: Mange leilighetsbygg i dag har utdaterte systemer og utstyr som gjør at energi bare forsvinner uten å bli utnyttet. For å forbedre dette, kan vi for eksempel endre energikilde eller endre styringen på selve anlegget. Foto: Ivan Brodey

– Det er ingen nyhet at vi har en klima-krise i verden. Vi i Norge må gjøre en ordentlig innsats for å redusere energiforbruket, slik vi er forpliktet til gjennom den internasjonale klimaavtalen. Bygninger som borettslag og sameier står for en stor del av energibruken i Norge, og derfor er nettopp bygninger et viktig satsingsområde i kampen for et miljøvennlig samfunn.

Det sier Anja Myreng Skaran, prosjektleder i Boligenergi. Enøk er en forkortelse for energiøkonomisering, og det går ut på å redusere energiforbruket uten at det skal gå på bekostning av komforten. Hun har noen enkle tips til hva enkeltpersoner kan gjøre.

– Man kan for eksempel montere tettelister på trekkfulle vinduer og dører, skru av lysene på rom man ikke er i, stormlufte istedenfor langtidslufting. Det kan også være fornuftig å installere termostatventiler som gir større kontroll på varmeforbruket. Det er altså mye man kan gjøre som hverken går utover komforten eller koster mye penger.

Mange muligheter

Men det er de større tiltakene som påvirker hele bygningen som virkelig kan gi en ordentlig besparing.

– Det er mye vi kan gjøre. Mange leilighetsbygg i dag har utdaterte systemer og utstyr som gjør at energi bare forsvinner uten å bli utnyttet. For å forbedre dette, kan vi for eksempel endre energikilde, endre styringen på selve anlegget, og vi kan installere energimålere i hver enkelt leilighet slik at hver beboer kan faktureres for sitt eget forbruk i stedet for at det går via fellesutgifter. Hvorfor skal man for eksempel bruke energi på oppvarming når man kan bruke overskuddsvarme fra bakken?

Et eksempel på sistnevnte finner vi i Østre Kragskogen Sameie i Oslo. Her har Boligenergi etablert energibrønner som henter varme fra bakken. Dette utnyttes via varmepumper for å varme tappevannet i sameiet. Slik kan strømbruket halveres.

Økonomisk på sikt

Hun peker på at et godt enøk-tiltak skal lønne seg økonomisk på sikt.

– Det kan være at tiltaket har en høy investeringskostnad, men på sikt skal man spare på det fordi energiforbruket synker. Etter et tidspunkt blir det derfor en ren besparelse. Det er også mange gode støtteordninger for de som ønsker å utføre enøk-tiltak. For eksempel ENOVA og mange kommuner støtter slike energitiltak. Det gjelder å vite om de mulighetene man har.

Slik støtte kan tilsvare opp til 50 prosent av kostnadene. Kommunene og ENOVA ønsker å gi tilskudd til de som ønsker å gjøre en innsats for klimaet, mener Skaran. Hun har et siste råd til de som ønsker å gjennomføre energiøkonomiske tiltak:

– Jeg vil råde borettslag og sameier til å ta kontakt med en energirådgiver for å få gjennomført en energianalyse. Denne analysen kan også støttes av kommuner og ENOVA. En slik rapport viser hvilke tiltak som kan gjøres i bygget, hvor mye man kan redusere i energiforbruk og hvor mye penger som kan spares hvert år. En slik analyse vil altså tydeliggjøre hvilke tiltak som er mest lønnsomme. Det som er viktig er å tenke langsiktig, ikke bare fire-fem år frem i tid, avslutter hun.

Denne saken baserer seg på følgende artikkel: Enøk for fremtiden


Del på facebook

Sparer masse penger på bergvarme

For to år siden byttet Østre Kragskogen sameie i Oslo ut de gamle varmtvannstankene med nye, og gikk over til bergvarme. Tiltaket resulterte i at de nå sparer over en kvart million kroner årlig i reduserte strømutgifter, hvis man tar utgangspunkt i en strømpris på en krone per kilowattime.

– Kostnaden for tiltaket merkes ikke på fellesutgiftene og det kommer ikke til å ta mange år før vi har nedbetalt hele investeringen med energibesparelse, sier vaktmester Lyngedal.

Varmtvannsberederen røk

Da kolben på den ene varmtvannsberederen røk, fikk sameiet OBOS til å innhente pristilbud fra tre ulike leverandører.

– Vi mistet varmtvannet i 96 leiligheter. Det var en prekær situasjon. Varmtvannsberederen var såpass gammel at den var gått ut av produksjon, så det ville ta flere måneder å få produsert en ny kolbe. Derfor bestemte vi oss for å bestille nye, sier Lyngedal.

Samtlige av leverandørene anbefalte sameiet samtidig å bore etter bergvarme.

Sparer masse penger på å ha bergvarme Boligenergi borettslag sameie

SPARER PENGER HVER DAG: – Det er blitt en artig oppgave å sjekke strømforbruket og sammenlikne det med hva vi brukte før, sier vaktmester Inge Lyngedal i Østre Kragskogen Sameie.

Installerte varmepumper og flere beredere

– Boligenergi AS skilte seg ut med det beste tilbudet. Derfor gikk vi for dem, sier Lyngedal.

Totalt kostet rive-, rørlegger- og elektrikerarbeidet 1,5 million kroner. Én million for boring og varmepumpene, totalt 2,5 millioner.

– Det utgjør ikke all verdens penger når det skal fordeles etter eierbrøk på 223 leiligheter og en næringsdel, sier Lyngedal.

De tre eldre berederne på 8 000, 10 000 og 6 000 liter ble erstattet med tyve mindre beredere på 400 liter. Tre varmepumper sørger for å omforme energien de får fra til sammen åtte borehull, på 250 meters dyp, fordelt på tre steder. Varmen utgjør to til fire varmegrader ekstra om vinteren, og seks til åtte varmegrader ekstra om sommeren.

– De få gradene sparer oss for mye strømutgifter. Vi varmer kun opp vann, men hadde vi bodd på en mer moderne plass, kunne vi også ha utnyttet energien til andre ting, for eksempel oppvarming av gårdsplassen, sier Lyngedal.

Prosjektet gikk på skinner

Hele byggeprosjektet fra start til slutt tok cirka et halvt år. Et provisorisk anlegg sørget for vanntilførsel til beboerne mens arbeidet pågikk. Totalt mistet beboerne vannet bare noen få timer, ifølge Lyngedal.

– Jeg har over 25 års erfaring som vaktmester i sameiet, men har aldri vært med på et så ryddig prosjekt. Prosjektlederen i Boligenergi sørget for at all samkjøring mellom de forskjellige håndverkerne gikk smertefritt, og han var lett tilgjengelig under innkjøringsperioden, sier Lyngedal.

Denne saken baserer seg på følgende artikkel: Sparer masse energi med jordvarme

Boligenergi har gjennomført flere prosjekter med varmepumper og bergvarme i borettslag og sameier, og leverer også service og vedlikehold på ferdige anlegg.


Del på facebook

Oppgradert varmtvannsanlegg

Se bilder fra vårt siste ferdigstilte prosjekt.

I dette borettslaget på Vestli i Oslo ble tappevannet tidligere varmet av sentrale varmtvannsberedere, men berederne var gamle og anlegget brukte mye energi. Nå er rommene oppgradert med varmepumper og nye tanker og annet moderne utstyr. I tillegg er berederrommene pusset opp og reparert, og det er installert sensorstyrt LED-belsyning med lavt energiforbruk.

Tappevann beredere rom gammel

Det største berederrommet før det ble pusset opp og oppgradert.

Varmepumpe ferdig varmesentral belysning tappevann Boligenergi 12

Samme rom i oppgradert stand.

Varmepumpe oppgradert ferdig varmesentral belysning tappevann Boligenergi 32

Det minste rommet etter oppgradering.

Med det nye systemet forventes det at borettslaget kan spare rundt 350.000 kWh i året.

Mer om prosjektet og bilder fra bygningen finnes her.

Nye varmepumper

Boligenergi ferdigstiller i disse dager et varmepumpeprosjekt for et borettslag i Vestli i Oslo.

Her var det tidligere vanlige elektriske varmtvannsberedere som produserte varmtvannet til alle blokkene i borettslaget. Berederene nærmet seg slutten av levetiden, og noen var allerede defekte. Da borettslaget skulle bytte ut disse, valgte de å investere i varmepumper som henter varme fra energibrønner i bakken, i tillegg til nye beredere. Dette betød økte investeringer, men med gratis varme fra varmepumpen vil dette systemet gi lavere energikostnader hvert år, og være den billigste løsningen i lengden.

I tillegg til nytt energisystem, gjennomfører også Boligenergi flere mindre tiltak på anleggene. Berederrommene er oppgradert med energisparende LED-belysning som styres med bevegelsessensorer. Gulv, tak og vegger er pusset opp, og avløpskummer som manglet er installert.

Tappevann beredere rom gammel

Det ene rommet – før oppgradering og i dag.

Rørlegger og elektriker ferdigstiller arbeidet i det andre rommet.

Rørlegger og elektriker ferdigstiller arbeidet.

Les også vår artikkel om et lignende varmepumpeprosjekt: Varmtvannet varmes av bergvarme

Ny energikilde kartlegges gjennom ENØK-analyse

Høsten gjør sitt inntog og vinteren er i anmarsj. På denne tiden er det mange borettslag / sameier som gjennomføre vedlikehold og planlegger oppgradering av de tekniske anlegg (ventilasjon, fyrrom, og distribusjon / radiator nett). Anlegget skal startes for en ny fyringssesong og det er viktig at det fungerer optimalt, slik alle beboere forventer. En ENØK-analyse sikrer en tverrfaglig tilnærming til hvordan ny energikilde kan erstatte dagens oljekjel og samtidig sikre at de valg som tas er begrunnet både ut fra investering med også driftskostnader i den tekniske levetiden på anlegget.

Mange borettslag og sameier har fortsatt en gamle oljekjelen i bruk, og håper at den holder en sesong eller to. Myndighetene har bestemt at oljekjel skal fases ut innen 2020. Boligenergi anbefaler at borettslaget igangsetter planleggingen for konvertering til alternativ (fornybar) energibærer. Med god planlegging og gode rådgivere kan styret fatte riktige besluttning. Det er mange alterantive løsninger, enten fjernvarme, bioolje, varmepumpe med bergvarme, varmepumpe som gjenvinner ventilasjon eller pelletsanlegg. Boligenergi hjelper borettslagene og sameiene til å vurdere lønnsomhet og teknisk gjennomførbarhet med alle alternativene. På den måten skal vi bistå i å finne den riktige og beste løsningen. Boligenergi bistår med å sikre kartleggingsstøtte, tilskudd til ENØK analyse eller investeringsstøtte fra Enova eller Oslo kommune sitt Klima- og energiprogrammet. Boligenergi er godkjente ENØK-konsulenter i Oslo og har bred erfaring med å bistå borettslag, større boenheter/boliger/bolighus i lønnsom og driftssikker energiøkonomisering.

Boligenergi ansatte har ing/siv.ing utdannelse, god prosjektledererfaring i kombinasjon med tverfaglig bakgrunn fra mange fag (elektro, vvs, ventilasjon, bygg mv) og høy energiteknisk kompetanse.

Boligenergi er førstevalg for ENØK-analyser.

I dette borettslaget ble oljekjelene erstattet med varmepumper, som er mye billigere i drift.

I dette borettslaget ble det installert en varmepumpe som er mye billigere i drift og mer miljøvennlig enn tradisjonelle løsninger.

Boring av energibrønner

Boligenergi har nettopp startet opp med et varmepumpeprosjekt på Skillebekk. Sameiet her pleide å holde varmen med oljefyr, men har valgt å gå over til fornybar og billig energi med varmepumpe. Teknologien som ble valgt her, er bergvarme, og varmepumpen vil kunne bruke varme fra bakken til å levere varnme til både varmtvann og radiatorer. Dette gjøres ved hjelp av en væske som sirkulerer gjennom energibrønner utenfor bygget. I dette prosjektet vil det bores totalt fem energibrønner på eiendommen.

Når arbeidet er ferdig vil uteområdene se ut som før, men slik ser det altså ut under boring av energibrønnene:

Selve boreriggen vises her. Det trengs et ganske langt bor for å komme ned til dybder på 250-300 meter.

Det trengs mye utstyr til boring av energibrønner. Daglig leder i Boligenergi, Martin Schjølberg, viser hva som er med i dette prosjektet. Selve boreriggen står bak bilen. I front skimtes en energibrønn som allerede er boret ferdig (rød).

Det forventes et forbud mot fyring med fossil olje i 2020, så hvis det er dette man bruker i dag, er det lurt å bytte til en annen energikilde nå. Boligenergi har tidligere utført lignende prosjekter, blant annet i Østre Kragskogen Borettslag og Gamle Madserud Allé.

Varmepumpe med jordvarme

Gamle Madserud allé 10 ligger pent plassert blant eneboliger og andre mindre boligkomplekser nede på Skøyen i Oslo. Den 800 kvm store eiendommen gjennomgikk en konvertering i desember 2014 fra olje til varmepumpe med jordvarme. Boligenergi ble da valgt som energientreprenør og har stått for prosjekteringen, installasjonen og innrapporteringen til Enova og Oslo kommunes klimafond. Innrapporteringen har ført til at boligselskapet har mottatt nesten 80.000 kr i støtte fra Enova og Oslos Klimafond.

Les også: Gratis energi fra jorda med jordvarme

Oljekjelen som sto i Gamle Madserud alle’ 10 var svært gammel. Dette var en støpejernskjele som antas fra byggeår 1940. Oljekjelen var svært ineffektiv og det hadde blitt utført flere reparasjoner på den opp igjennom årene. Da oljefyren en dag i oktober 2015 sluttet å fungere nok en gang, satt styret seg sammen for å vurdere innkjøp av varmepumpe med jordvarme. Det har de pr. nå ikke angret på.

Totalt brukte Gamle Madserud allé 10 før konvertering ca. 15.000 L med olje og ca. 25.000 kWh med elektrisitet. Totalt tilsvarer dette ca. 175.000 kWh og energien gikk utelukkende til varme og tappevann for boligblokken. Dersom man vurderer mengden energi som ble benyttet mot normtall, gikk det ca, 50 % mer energi enn for tilsvarende eiendommer.

I dag er det installert to varmepumper med jordvarme, tilhørende akkumulering og varmtvannssystem. Det er boret tre energibrønner hvor varmepumpene henter energien til bygget. Ny sirkulasjonspumpe og nytt renseanlegg er installert slik at god og sikker drift blir ivaretatt. Sameiet sparer i dag store mengder energi og kostnader for beboerne. Det er kalkulert at sameiet skal spare ca. 80.000 kWh, som tilsvarer 80.000 kr i året (1 kr/kWh). Videre sparer de miljøet for ca. 28.000 kg med CO2. Varmepumpe med jordvarme vil derfor være en svært god investering for sameiet.

Les også: varmtvannet varmes av bergvarme

Varmtvannet varmes av bergvarme

Da Østre Kragskogen boligsameie trengte å bytte ut sine varmtvannsberedere fra 80-tallet, valgte de å hente deler av varmen direkte fra fjellet ved hjelp av energibrønner og varmepumper. Ved hjelp av 9 energibrønner som ligger skjult under jorda rett i nærheten, kan de hente gratis og fornybar energi til tappevannet året rundt.

Store deler av Oslo har svært gunstige forhold for bergvarmepumper, med hard steingrunn og kort vei ned til fjellet. Her er det ekstra mye energi å spare ved å bruke energibrønner, og dette har blitt en populær teknologi i området, både til oppvarming av rom og varmtvann. Anleggene skreddersys til hvert enkelt borettslag eller sameie for å sikre størst mulig energisparing. En ENØK-analyse vil avsløre om et slikt tiltak er gunstig, og avdekke andre muligheter for å spare energi og kostnader.

Les også: Gratis energi fra jorda med bergvarme

Boligenergi har sammen med Obos Prosjekt AS prosjektert varmepumpesystemet og vært ansvarlig for arbeidet fra start til slutt. Systemet består i dag av tre nye beredere med varmepumper, som totalt har en effekt på 80 kW. Energibrønnene som henter bergvarme er ca. 260 m dype og fylt med en spritblanding som tar opp og frakter varmen fra fjellet. Pumpene som sirkulerer væsken i varmepumpesystemet er frekvensstyrte, noe som gir ekstra god utnyttelse av energien. Boligenergi har også installert målere flere steder i systemet for å overvåke energibruken og sørge for at varmepumpen går som den skal, slik at energibesparelsen blir som planlagt.

Nye standardberedere drevet på kun elektrisitet ville kostet 1,5 millioner kroner, men sameiet besluttet å investere 1 million ekstra for å få det nåværende systemet. Dette er en fornuftig investering, siden sameiet vil spare rundt 350.000 kWh i året, noe som er en energibesparelse på over 50 %. Slik vil varmepumpen betale seg selv tilbake i løpet av noen år, og deretter føre til lavere kostnader totalt. I tillegg vil energien gi lavere klimautslipp og føre til en bedre energikarakter for leilighetene.

Stort enøkpotensial for høyblokker

Boligenergi har nylig gjennomført en ENØK-analyse for to høyblokker med boliger på Storo. Boligblokkene eies av en stiftelse og det har ikke blitt gjort noen vesentlig rehabilitering på blokkene siden oppføring på midten av 60-tallet. Det gjøres etterlengtet vedlikehold i disse dager og Boligenergi har i den sammenhengen laget en Enøk-analyse med forslag til tiltak. Kunden vi få en full oversikt på de tiltak som er gunstige å gjennomføre for blokkene, samt se hva de ulike tiltakene vil koste og hva inntjeningstiden blir.

Lønnsomme tiltak
Forutsetningene var til stede for store besparelser, og det var spesielt to tiltak som allerede ved befaring virket veldig lønnsomme. I høyblokkene er det anlagt mekanisk ventilasjon der det er en vifte på taket av hver blokk. Luft på ca. 20 °C trekkes ut av blokka fra leilighetene i store volum døgnet rundt. Slik det ble bygd på 60-tallet hadde slike vifter ingen gjenvinning. Når luften trekkes ut av leilighetene oppstår det ett undertrykk og uteluft trekkes inn gjennom utettheter i bygningskroppen inn i leilighetene. Ved å hente opp den energien som ellers ville bli sluppet rett ut er det potensiale å spare over 100.000 kr i året for disse blokkene. Det er i tillegg en del støtte å hente fra Bymiljøetaten som opererer med en tilskuddssats på 0,50 kr/kWh x årlig energibesparelse for gjenvinning i ventilasjonsanlegg. Det gir en støtte på ca. 50.000 kr.

Dagens situasjon
Til oppvarming står det i dag to oljekjeler som forsyner blokkene med varme. Her er det et vesentlig sparepotesial ved å gå over til bergvarme. Blokkene vil kunne redusere energikostnadene med ca. 60 %. I dette tilfellet er det tenkt å beholde muligheten å fyre med olje som spisslast. Dette er i tråd med klimaforlikets innføring av oljefri boligoppvarming fra 2020, så lenge primærkilden ikke er olje. Det er hensiktsmessig og ikke ta ut varmepumeeffekt for hele effektbehovet til bygget, men la en av oljekjelene hjelpe til å heve temperaturen når gradestokken kryper ned mot -20°C. Ved konvertering fra olje til varmepumpe er støttesatsen fra Bymiljøetaten på 1 kr pr/kWh x årlig energibesparelse eller maksimalt 50 % av investeringskostnaden, i dette tilfellet vil støtten utgjøre over 350.000 kr.

Levetid
Det er i tillegg til disse tiltakene forslått 7 andre ENØK-tiltak for blokkene. Det er tiltak som går på blant annet etterisolering, energiovervåkning, forbedret regulering i varmesystemet og andre mindre energilønnsomme bygningstiltak. Alle tiltakene er med på å redusere energibruken, men en del tiltak kan gjøres i forbindelse med nødvendig teknisk oppgradering. Komponenter i ett teknisk anlegg har enn viss levetid, når den levetiden er gått ut, eller det forventes at komponenten vil svikte eller fuske om kort tid kan det være økonomisk å gjøre utskiftningene i forbindelse med større arbeider, det legges inn i ENØK-analysen.

ENØK_analyse_Storo_besparelse_bergvarme_gjenvinning_mekanisk_ventilasjon