Fornybar energi

Boligenergi har stor kompetanse innen prosjektering, installasjon og produksjon av varme fra fornybare energikilder. Vi skreddersyr- og gjennomfører løsninger for borettslag og sameier som ønsker å gå over til en mer lønnsom og grønn profil.

Forbud mot oljefyring fra 2020

Forbud kommer … løper tiden fra deg?

Partner Jacob Solheim og advokat Stein-Ivar Gamlem i Føyen torkildsen.

Foto. Erik Burås/StudioB13

Regjeringen har foreslått å forby bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger fra 2020. Hva betyr et eventuelt forbud for deg?

Artikkelen er gjengitt fra Estate Norge sitt nyhetsbrev tirsdag 16. mai 2017 4:00 (Oppdatert 15. mai 2017 21:20)

Artikkelforfatterne er Partner Jacob Solheim og advokat Stein-Ivar Gamlem i Føyen Torkildsen.

Høringsfristen for forslaget er gått ut, og Klima- og miljødepartementet er i ferd med å utforme et forslag til forskrift. Rekkevidden av den foreslåtte forskriften er imidlertid uklar og tidspunktet for innføring av forbudet nærmer seg med stormskritt.

Det er foreslått at forbudet blir fastsatt med hjemmel i forskrift i forurensingsloven og energiloven. Forbudet vil altså ikke kreve behandling av Stortinget. Forslaget som ble sendt ut på høring inneholder to varianter.

I den første varianten er det foreslått et totalforbud mot oppvarming med fossil olje i bolig og yrkesbygninger. I den andre varianten er det foreslått at forbudet ikke omfatter fyring med fossil olje som spisslast i yrkesbygninger og fjernvarmeanlegg.

Spisslast er betegnelsen på den fyringskilden som blir brukt på de kaldeste dagene. Spisslasten blir da brukt i tillegg til en annen fyringskilde som blir brukt resten av året, som betegnes som grunnlast. Fyring med ved i bolig er en vanlig form for spisslast som komplementerer elektrisk oppvarming som grunnlast.

Forbudet gjelder kun fyring av fossil olje. Med andre ord vil fyring med mineralolje og parafin være omfattet av forslaget, men ikke fyring med gass. Fyring med bioolje vil også være tillatt. I tillegg er det kun selve fyringen som det er foreslått et forbud mot. Umiddelbart skulle en derfor tro at du trygt kan ha den gamle fyringskjelen og oljetanken installert.

Forurensningsforskriften av 1. juni 2004 § 1-8 fastsetter imidlertid at nedgravde oljetanker som permanent tas ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Dette betyr at selv om den forslåtte forskriften forbyr kun selve fyringen av fossil olje, vil du etter forurensningsforskriften være pliktig til å fjerne oljetanken dersom den ikke skal brukes lenger. Man plikter også å sikre oljetanker plassert innendørs. Det er verdt å merke seg at overtredelse av forskriften kan medføre tvangsmulkt og straffeansvar.

I særlige tilfeller kan kommunen gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk ikke fjernes, men tømmes og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme. Dette betyr i praksis at tanken fylles med grus, sand eller lignende. Tillatelsen krever imidlertid en særskilt og dokumentasjon for at tanken er tilstrekkelig sikret.

Det er foreslått en rekke unntak for forbudet mot oljefyring. Dette gjelder fritidsboliger til og med 70 m2 BRA, driftsbygninger i landbruket, midlertidige bygninger og forbrenningsanlegg der hovedformålet er å levere energi til industriproduksjon, samt fjernvarmeanlegg under 1 MW. Unntakene omtales ikke nærmere i denne artikkelen. I praksis vil likevel store deler av bygningsmassen i Norge bli berørt av forbudet.

Hvis forbudet i tillegg til et totalforbud mot fyring av fossil olje i privatboliger omfatter fyring med spisslast og grunnlast, må det gjøres omfattende investeringer i nærings- og boligeiendommer for å benytte alternative energikilder. Selv om det nå går mot sommer og mange fokuserer på andre ting enn fyring, bør eiendomsaktørene allerede nå begynne å vurdere hvilke tiltak som bør gjøres. Planlegging og gjennomføring av tiltak for å endre energikilde kan ta tid og ved stor pågang kan det bli underkapasitet på tilbudssiden i markedet når vi kommer nærmere 2020.

Kilde

Del på facebook

Endrede kriterier for støtte hos Enova

Kriteriene for støtte fra Enova endres fra og med 18. april 2017.

Dette gjelder for støtteprogrammet Eksisterende bygg, som er det vanligste støtteprogrammet å søke støtte fra ved rehabilitering av borettslag og sameier. Enova oppsummerer endringen slik:

Enovas virkemidler skal bidra til at bygninger bruker energi så effektivt som mulig.

Omstillingen til lavutslippssamfunnet krever innovasjon i energitjenestemarkedet og introduksjon av stadig bedre teknologier innenfor forvaltning og utvikling av den eksisterende bygningsmassen. Derfor endrer vi nå rangeringskriteriene for søknader på programmet «Eksisterende bygg» slik at prosjekter som bidrar til ønskede markedsendringer prioriteres først.

Tidligere har Enova prioritert prosjekter med kostnadseffektive kWh – besparelser.

Fra 18. april vil prosjektene rangeres etter følgende kriterier:

1. Prosjekter som kan dokumentere at de:
• vil gjennomføre energieffektivisering med garantert energisparing (EPC) og/eller
• har innført energiledelse eller skal innføre forenklet energiledelse.

Disse søknadene rangeres deretter etter størst relativ energibesparelse og/eller konvertering til fornybare varmeløsninger

2. Søknader om oppgradering til passivhus- eller lavenergistandard og med korteste gjennomføringstid.

3. Øvrige søknader prioriteres innbyrdes etter størst relativ energibesparelse og/eller konvertering til fornybare varmeløsninger. Ved lik relativ energibesparelse eller konvertering prioriteres søknader med korteste gjennomføringstid.

Spesifikke krav til søknader med energieffektivisering med garantert energisparing og energiledelse finner du her:
Detaljerte rangeringskriterier og krav.pdf

Søknadsfristene er den 15. i annenhver måned, henholdsvis 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15, juli, 15. september og 15. november. 

Enova tildeler støtte tidligst 3 uker etter siste søknadsfrist. Søknader som ikke er ferdigbehandlet overføres automatisk til neste tildelingsrunde. Forventet behandlingstid for komplette søknader med kun predefinerte tiltak er normalt 4 uker etter søknadsfrist. For søknader med egendefinerte tiltak er behandlingstiden normalt 7 uker etter søknadsfrist.

Boligenergi AS har kunnskap og erfaring med EPC som gjennomføringsmodell og vi har deltatt i utvikling av NS6430 -Alminnelige kontraktsbestemmelser for energisparing (EPC) .

Les mer om dette her: EPC i norske boligselskap

målere boligenergi varmepumpe rør


Del på facebook

Enøk for fremtiden

Tall fra SSB viser at omtrent 40 prosent av Norges totale energiforbruk kommer fra bygninger. Både borettslag og enkeltindivider kan gjøre mye i kampen mot klimautfordringene – og samtidig spare penger.

Boligenergi tiltak miljø klima borettslag sameier

MANGE MULIGHETER: Mange leilighetsbygg i dag har utdaterte systemer og utstyr som gjør at energi bare forsvinner uten å bli utnyttet. For å forbedre dette, kan vi for eksempel endre energikilde eller endre styringen på selve anlegget. Foto: Ivan Brodey

– Det er ingen nyhet at vi har en klima-krise i verden. Vi i Norge må gjøre en ordentlig innsats for å redusere energiforbruket, slik vi er forpliktet til gjennom den internasjonale klimaavtalen. Bygninger som borettslag og sameier står for en stor del av energibruken i Norge, og derfor er nettopp bygninger et viktig satsingsområde i kampen for et miljøvennlig samfunn.

Det sier Anja Myreng Skaran, prosjektleder i Boligenergi. Enøk er en forkortelse for energiøkonomisering, og det går ut på å redusere energiforbruket uten at det skal gå på bekostning av komforten. Hun har noen enkle tips til hva enkeltpersoner kan gjøre.

– Man kan for eksempel montere tettelister på trekkfulle vinduer og dører, skru av lysene på rom man ikke er i, stormlufte istedenfor langtidslufting. Det kan også være fornuftig å installere termostatventiler som gir større kontroll på varmeforbruket. Det er altså mye man kan gjøre som hverken går utover komforten eller koster mye penger.

Mange muligheter

Men det er de større tiltakene som påvirker hele bygningen som virkelig kan gi en ordentlig besparing.

– Det er mye vi kan gjøre. Mange leilighetsbygg i dag har utdaterte systemer og utstyr som gjør at energi bare forsvinner uten å bli utnyttet. For å forbedre dette, kan vi for eksempel endre energikilde, endre styringen på selve anlegget, og vi kan installere energimålere i hver enkelt leilighet slik at hver beboer kan faktureres for sitt eget forbruk i stedet for at det går via fellesutgifter. Hvorfor skal man for eksempel bruke energi på oppvarming når man kan bruke overskuddsvarme fra bakken?

Et eksempel på sistnevnte finner vi i Østre Kragskogen Sameie i Oslo. Her har Boligenergi etablert energibrønner som henter varme fra bakken. Dette utnyttes via varmepumper for å varme tappevannet i sameiet. Slik kan strømbruket halveres.

Økonomisk på sikt

Hun peker på at et godt enøk-tiltak skal lønne seg økonomisk på sikt.

– Det kan være at tiltaket har en høy investeringskostnad, men på sikt skal man spare på det fordi energiforbruket synker. Etter et tidspunkt blir det derfor en ren besparelse. Det er også mange gode støtteordninger for de som ønsker å utføre enøk-tiltak. For eksempel ENOVA og mange kommuner støtter slike energitiltak. Det gjelder å vite om de mulighetene man har.

Slik støtte kan tilsvare opp til 50 prosent av kostnadene. Kommunene og ENOVA ønsker å gi tilskudd til de som ønsker å gjøre en innsats for klimaet, mener Skaran. Hun har et siste råd til de som ønsker å gjennomføre energiøkonomiske tiltak:

– Jeg vil råde borettslag og sameier til å ta kontakt med en energirådgiver for å få gjennomført en energianalyse. Denne analysen kan også støttes av kommuner og ENOVA. En slik rapport viser hvilke tiltak som kan gjøres i bygget, hvor mye man kan redusere i energiforbruk og hvor mye penger som kan spares hvert år. En slik analyse vil altså tydeliggjøre hvilke tiltak som er mest lønnsomme. Det som er viktig er å tenke langsiktig, ikke bare fire-fem år frem i tid, avslutter hun.

Denne saken baserer seg på følgende artikkel: Enøk for fremtiden


Del på facebook

Sparer masse penger på bergvarme

For to år siden byttet Østre Kragskogen sameie i Oslo ut de gamle varmtvannstankene med nye, og gikk over til bergvarme. Tiltaket resulterte i at de nå sparer over en kvart million kroner årlig i reduserte strømutgifter, hvis man tar utgangspunkt i en strømpris på en krone per kilowattime.

– Kostnaden for tiltaket merkes ikke på fellesutgiftene og det kommer ikke til å ta mange år før vi har nedbetalt hele investeringen med energibesparelse, sier vaktmester Lyngedal.

Varmtvannsberederen røk

Da kolben på den ene varmtvannsberederen røk, fikk sameiet OBOS til å innhente pristilbud fra tre ulike leverandører.

– Vi mistet varmtvannet i 96 leiligheter. Det var en prekær situasjon. Varmtvannsberederen var såpass gammel at den var gått ut av produksjon, så det ville ta flere måneder å få produsert en ny kolbe. Derfor bestemte vi oss for å bestille nye, sier Lyngedal.

Samtlige av leverandørene anbefalte sameiet samtidig å bore etter bergvarme.

Sparer masse penger på å ha bergvarme Boligenergi borettslag sameie

SPARER PENGER HVER DAG: – Det er blitt en artig oppgave å sjekke strømforbruket og sammenlikne det med hva vi brukte før, sier vaktmester Inge Lyngedal i Østre Kragskogen Sameie.

Installerte varmepumper og flere beredere

– Boligenergi AS skilte seg ut med det beste tilbudet. Derfor gikk vi for dem, sier Lyngedal.

Totalt kostet rive-, rørlegger- og elektrikerarbeidet 1,5 million kroner. Én million for boring og varmepumpene, totalt 2,5 millioner.

– Det utgjør ikke all verdens penger når det skal fordeles etter eierbrøk på 223 leiligheter og en næringsdel, sier Lyngedal.

De tre eldre berederne på 8 000, 10 000 og 6 000 liter ble erstattet med tyve mindre beredere på 400 liter. Tre varmepumper sørger for å omforme energien de får fra til sammen åtte borehull, på 250 meters dyp, fordelt på tre steder. Varmen utgjør to til fire varmegrader ekstra om vinteren, og seks til åtte varmegrader ekstra om sommeren.

– De få gradene sparer oss for mye strømutgifter. Vi varmer kun opp vann, men hadde vi bodd på en mer moderne plass, kunne vi også ha utnyttet energien til andre ting, for eksempel oppvarming av gårdsplassen, sier Lyngedal.

Prosjektet gikk på skinner

Hele byggeprosjektet fra start til slutt tok cirka et halvt år. Et provisorisk anlegg sørget for vanntilførsel til beboerne mens arbeidet pågikk. Totalt mistet beboerne vannet bare noen få timer, ifølge Lyngedal.

– Jeg har over 25 års erfaring som vaktmester i sameiet, men har aldri vært med på et så ryddig prosjekt. Prosjektlederen i Boligenergi sørget for at all samkjøring mellom de forskjellige håndverkerne gikk smertefritt, og han var lett tilgjengelig under innkjøringsperioden, sier Lyngedal.

Denne saken baserer seg på følgende artikkel: Sparer masse energi med jordvarme

Boligenergi har gjennomført flere prosjekter med varmepumper og bergvarme i borettslag og sameier, og leverer også service og vedlikehold på ferdige anlegg.


Del på facebook

Støtteprogram for varmesentral fjernes

Den 31. mars 2016 vil Enova avvikle støtteprogrammet «Varmesentral utvidet», og i stedet opprette et nytt støtteprogram med navnet «Varmesentral». Dette programmet vil være aktuelt for borettslag eller sameier som ønsker å benytte seg av biokjel, varmepumpe eller solenergi.

Støtteprogrammet avvikles fordi Enova ønsker å forenkle støtteordningene til varmesentraler. I dag kan næringsbygg, altså borettslag og sameier, velge mellom to støtteprogrammer: «Varmesentraler forenklet» og «Varmesentraler utvidet». Disse programmene skal bidra til større bruk av fornybare energikilder i bygg.

Det nye programmet vil dele ut støtte basert på predefinerte satser. Solfangere støttes med en bestemt sum per kvadratmeter areal, mens biokjeler og varmepumper støttes basert på installert effekt i kW. Maksimal støtte vil være 1.000.000 kr per prosjekt, men for fjernvarmeprosjekter kan det søkes om høyere summer gjennom programmet for fjernvarme. Det gis samme støtte til varmesentraler tilknyttet nye og gamle bygg.

Støtten var tidligere fordelt på et forenklet program og et utvidet program. Det forenklede programmet var ment for byggeiere som ville ha en enkel søknadsprosess med klare og raske svar på støttebeløp. Den utvidede varianten krevde grundigere dokumentasjon og kunne ta lengre tid, men her kunne man også få mer i støtte. Prosjekter med krav om 1 kr eller mer per kWh, falt inn under denne kategorien. Nå som programmene samles, skal søknadsprosessen bli enklere.

Støtteprogrammene for varmesentraler ble sist endret i 2014.

Boligenergi AS er godkjent som enøkkonsulenter av Oslo kommunes Klima- og energiprogram, og kan gjennomføre enøkanalyser som kvalifiserer til støtte fra Klima- og energifondet. Vi har også erfaring med Enovas støtteprogrammer, og kan hjelpe borettslag og sameier til å finne både de beste tiltakene og den beste støtten for sitt prosjekt. Som energientreprenører kan vi også stå for selve ombyggingen og gjennomføringen av prosjektet.

Nyttige sider om programmene hos Enova:
Beskrivelse av dagens støtteprogrammer for varmesentraler
– «Varmesentral forenklet»:Programkriterier
– «Varmesentral utvidet»:Programkriterier

Det ligger i lufta på Elverum

Cityvex tak Elverum Grøndalsbakken Luft Ventilasjon Borettslag Boliogenergi

Grøndalsbakken borettslag satser innovativt ved å ta i bruk kjent teknologi på ny måte, og gjenbruker varmen fra boligene til oppvarming av tappevann og bygninger.

Borettslaget består av 3 blokker på 4 etasjer med totalt 108 boliger. 27 vifter på taket av blokkene sørget for ventilering, men mye energi gikk tapt. Etter nærmere 40 års drift ble det klart at viftene måtte skiftes ut, og Boligenergi har nå levert en fremtidsrettet og miljøsmart løsning som ivaretar innemiljø og gjenvinning av varmen før den sendes ut over tak.

Kort fortalt fungerer det på følgende måte: Luften fra hver leilighet trekkes ut gjennom luftekanaler opp til aggregater på taket. Energien fra varmluften trekkes ut og varmer opp en gass som i sin tur varmer opp vannet som går til romoppvarming eller forvarming av tappevann.

Kinderegg-effekt!

Foreløpige beregninger viser at det som før var en ren utgiftspost (gamle vifter som trekker ut luft via kanaler til bad, kjøkken og andre rom), nå har redusert de årlige energiutgiftene med nær 400.000 kWh årlig! Vi reduserer innkjøpt fjernvarme med den energien vi gjenvinner, noe som gir en miljøgevinst både lokalt og globalt.

Til slutt har kvaliteten på innemiljøet økt med et nytt og mer effektivt avtrekkssystem som bedrer inneklima og reduserer fuktproblemer.

Se Bolig & Miljø sin artikkel om prosjektet.

Stort potensial for mer energieffektiv bygningsmasse

Svært mange borettslag og sameier kan implementere slike teknologier i kombinasjon med eksisterende infrastruktur. Videre kan systemet bygges ut med solfangere eller lignende for høyere fornybar andel. Ingen kan fakturere for bruk av solenergi, så dette gir robuste og fremtidsrettede løsninger.

Vil du vite mer?
Kontakt Boligenergi på 22 89 13 00 eller post(at)boligenergi.no

Stor interesse for enøktilskudd i Oslo

Oslo kommune ønsker å stimulere til gjennomføring av tiltak som gir lavere energibruk, mer effektiv bruk av energi og derav reduserte utslipp av klimagasser. Det er etablert en tilskuddsordning der borettslag og sameier kan søke om økonomisk støtte. Det gis støtte til gjennomføring av analysearbeid og tilhørende enøkrapport, der potensial for energibesparelse og mer effektiv energiutnyttelse er til stede.

Tilbudet om finansiell støtte i form av tilskudd gjelder tiltak, også kalt enøktiltak, som gir redusert eller mer effektiv energibruk i privat bygg innenfor Oslo kommunes grenser. Tiltak som i tillegg gir en miljøgevinst (eks. global reduksjon i utslipp av klimagasser) og/eller bedre luftkvalitet inne eller ute, også kalt klimatiltak, vil bli spesielt vektlagt. Det er Byregjeringen (Bystyret) som årlig vedtar rammene for støtteordningen.

Vær tidlig ute!

Boligenergi AS har siste 3 år utarbeidet svært mange enøkrapporter på oppdrag fra borettslag i Oslo kommune. Vi erfarer nå at rammebetingelsene endres raskt, og hvilke tiltak som det gis økonomisk støtte til, endres fra år til år. Biofyringsolje og pellets er eksempel på tiltak som ble tatt ut av støtteordningen i 2015 på grunn av økonomi og svevestøvproblematikk i byen.

I 2015 kunne Klima- og energiprogrammet (Pkt 8.3) gi tilsagn om tilskudd innenfor en ramme på 45,0 mill. kroner og tilsagn om lån innenfor en ramme på 45,0 mill. kroner. Det kunne gis maksimalt gis 1 mill. kroner i lån til et enkelt prosjekt. Fondet gikk tomt 2 måneder før årsslutt.

I 2016 har Klima- og energiprogrammet (Pkt 29) kun 30 MNOK, og mulighet for låneopptak er fjernet. Vi forventer dessverre at etterslep fra 2015 og pågangen nå i 2016 vil medfører at fondet i år går tomt tidligere i år enn 2015, basert på «førstemann til mølla».

Forbud mot fossilt brensel!

I tillegg til Oslos eget mål for utfasing av fossilt brensel i bygg, har Miljødirektoratet foreslått forskrift om forbud mot oljefyring. Forslag innebærer at det fra 2020 blir forbudt å bruke fossil olje og parafin til oppvarming av boliger, som grunnlast i øvrige bygg, til oppvarming i private boliger, og som grunnlast eller hovedkilde i næringsbygg, borettslag og sameier. Forbudet er ment å gjelde fra senest 1. januar 2020. Ved innføring av et slikt forbud vil økonomisk støtte for konvertering fra fossil til fornybar energi avvikles.

Vår anbefaling til alle styrene er å igangsette aktivitet som sikrer en rask og effektiv overgang til fornybar energi. Dette sannsynliggjør en økonomisk støtte i skrivende stund.
Den økonomiske støtten omfatter også fjerning av gammel oljefyr og sanering av gamle oljetanker.

(Saken fortsetter under bildet.)

Det vil ikke være tillatt etter 2020 å bruke fossil olje som oppvarming i borettslag og sameier. Da må det gjøres tiltak på eksisterende oljefyrer, som denne.

Det vil ikke være tillatt etter 2020 å bruke fossil olje som oppvarming i borettslag og sameier. Da må det gjøres tiltak på eksisterende oljefyrer, som denne.

Ta kontakt med oss i dag

Boligenergi AS er en total leverandør av smarte og kostnadseffektive energiløsninger i nye og eksisterende bygg. Vi skal være den foretrukne partner som bistår styret med robuste og fremtidsrettede energiløsninger som ikke bare er miljøvennlige, men også det beste økonomiske valget basert på installasjon og drift. Vi er godkjent som enøkkonsulent for Klima- og energifondet i Oslo kommune, og har kartlagt mange borettslag og sameier.

Bor du ikke i Oslo? Enova SF har gode støtteordninger for hele Norge.

Om Klima- og energifondet

Enøkbedriften ble opprettet 24. november 1997, 1. september 2014 ble navnet endret til Klima- og energifondet. Vedtekt for Klima- og energi-fondet ble vedtatt av bystyret 11.12.2008, sak 444/08.

For å stimulere til gjennomføring av slike tiltak kan det gis finansieringsstøtte i form av direkte tilskudd. Aktiviteter som kan støttes er:
• Enøkanalyser
• Enøktiltak og klimatiltak
• Forskning og pilotprosjekter
• Informasjon
• Opplæring av nøkkelpersonell

Klima- og Energifondet avviklet lånefinansiering fra 01.01.2016. Dette har ikke tilbakevirkende kraft, så tidligere godkjente lånerammer er fortsatt gyldige.
Det gis ikke tilskudd fra Klima- og energifondet til prosjekter som støttes av Enova SF gjennom deres nasjonale tilskuddsordning.


Del på facebook

Varmepumpe med smart overvåking

Et sameie på Sagene har nå fått installert en varmepumpe som leverer varme fra avtrekksluft til tappevann, og sparer nå energi som ellers ville forsvunnet ut i lufta. Vi har tidliger skrevet om dette prosjektet og muligheter for overvåking her.

Varmepumpen overvåkes av et system som registrerer hvordan anlegget og de viktigste komponentene fungerer. Man kan til enhver tid logge seg på en nettside og lese av energibruk og energibesparelser. I tillegg kan man se hvor høye temperaturer som leveres, samt hvor høy effekt ventilasjonsviften og kompressoren går på.

Oversikt overvåking varmepumpe Cityvex Boligenergi

Slik ser det ut når man logger på det nettbaserte systemet for overvåking av varmepumpen. Her kan man lese av energiforbruk og -besparelser, samt følge med på temperaturer, vannmengder og effekt på vifte og kompressor. Oppdateringene skjer kontinuerlig.

Her kan man også stille inn anlegget slik at viften eller vanntemperaturen automatisk skrus ned når behovet er lavere, for eksempel under arbeidstid eller på nattestid.

Ved feil, vil overvåkingssystemet sende en feilmelding, slik at feilen oppdages og kan rettes så raskt som mulig.

Graf temperaturer varmepumpe Cityvex Boligenergi

Grafen over viser temperaturer inn og ut av varmepumpen, og kan hentes ut fra systemet for overvåking. Her vises utviklingen på en tirsdag morgen.

Mer om dette varmepumpesystemet, og hvordan det kan kombineres med enda flere energikilder: Kompakt varmepumpesystem

Oppgradert varmtvannsanlegg

Se bilder fra vårt siste ferdigstilte prosjekt.

I dette borettslaget på Vestli i Oslo ble tappevannet tidligere varmet av sentrale varmtvannsberedere, men berederne var gamle og anlegget brukte mye energi. Nå er rommene oppgradert med varmepumper og nye tanker og annet moderne utstyr. I tillegg er berederrommene pusset opp og reparert, og det er installert sensorstyrt LED-belsyning med lavt energiforbruk.

Tappevann beredere rom gammel

Det største berederrommet før det ble pusset opp og oppgradert.

Varmepumpe ferdig varmesentral belysning tappevann Boligenergi 12

Samme rom i oppgradert stand.

Varmepumpe oppgradert ferdig varmesentral belysning tappevann Boligenergi 32

Det minste rommet etter oppgradering.

Med det nye systemet forventes det at borettslaget kan spare rundt 350.000 kWh i året.

Mer om prosjektet og bilder fra bygningen finnes her.

Energi fra avtrekk til varmtvann

Avtrekk i leiliheter gir friskere luft, men fører også til at mye energi går tapt. Lufta som trekkes ut av rommene er gjerne på over 20 grader, og slippes som regel rett ut til lufta utendørs. Det mange ikke vet, er at denne energien kan utnyttes til annet bruk i huset, for eksempel til å varme opp tappevann eller til å varme radiatorer eller gulv.

Boligenergi arbeider for tiden med et prosjekt for et sameie på Sagene i Oslo. Her har de en ganske vanlig kombinasjon, der tappevannet for alle leilighetene varmes med felles beredere, og de har avtrekksvifte på loftet. Avtrekksviften var av eldre type, og brukte mye energi. I dette bygget vil Boligenergi installere en varmepumpe med ny vifte som sender den overflødige varmen fra ventilasjonssystemet inn på varmtvannsberederne. Slik vil forbruket av elektrisitet gå ned, og sameiet vil spare penger. Systemet inkluderer en funksjon for fjernovervåking. Dette gir styret muligheten til å følge med på hvor mye energi de sparer, og enkelt oppdage eventuelle feil under drift, så de kan ordnes raskt.

Den nye viften er også mer effektiv enn den gamle, og gjør at mer luft trekkes ut. Slik oppnås bedre inneklima og komfort.

Varmepumpe og vifte for avtrekk på loft. Rehabilitering.

Under arbeid: Varmepumpe og ny vifte er koblet til eksisterende kanal for avtrekk på loftet.

Cityvex ventilasjonsløsning med varmepumpe

Illustrasjon av systemet.

Mer om dette systemet, og hvordan det kan kombineres med enda flere energikilder: Kompakt varmepumpesystem

Gode støtteordninger

Sameiet bestilte en ENØK-analyse fra Boligenergi tidligere i år, og vil motta støtte fra Oslo kommunes klima- og energifond for installasjonen av varmepumpen. I rapporten ble det også funnet flere energibesparende tiltak for sameiet, blant annet oppgradering og styring av avtrekk i sameiets garasje. Dette tiltaket blir gjennomført av Boligenergi sammen med varmepumpeprosjektet, og vil også støttes av kommunen. I tillegg har Boligenergi gjennomført rensing av ventilasjonskanalene i bygget, et vedlikeholdstiltak som bør utføres jevnlig i alle boligselskaper med ventilasjonsanlegg.

Mer om ENØK-analyser og offentlige støtteordninger for boligselskaper:
Fra Oslo kommune: Boligenergi som ENØK-konsulent
Fra Enova (landsdekkende): Ny støtteordning fra Enova

Boligenergi var i 2014 den foretrukne leverandøren av ENØK-analyser for boligselskaper.