Energientreprenør for borettslag og sameier

Energisentral

Boligenergi tar ansvaret for at det nye bygget får varme- og energi. Vi tilbyr prosjektering- og gjennomføring av lokale nærvarmesentraler for nye borettslag og sameier.

Vi ønsker alle våre kunder og samarbeids-partnere en riktig god jul og et godt nytt år.

Boligenergi ønsker alle våre kunder, forretningsforbindelser og samarbeidspartnere en fredelig jul og et godt nytt år!

2017 har vært et spennende år for oss. Vår oppdragsmengde har aldri vært større, og vi har bistått mange borettslag og sameier med utfasing av fossilt brensel samt etablert gode tiltak (varmepumpe og fjernvarme, samt øvrige tiltak) for varige energibesparelser i årene som kommer.

Vi har styrket organisasjon gjennom året, og per nyttår er vi 7 ansatte.

Enova og Oslo kommune v/Klima- og energifondet intensiverer virkemiddelapparatet for utfasing av fossilt brensel. Ta kontakt med oss om du trenger informasjon, råd og veiledning. Husk det er mange borettslag og sameier som skal konvertere til fornybar energi innen 2020. Vi anbefaler styrer om å starte arbeidet så tidlig for å unngå tidsnød og flaskehalser før fristen.

Vi ser fram til et godt og energisk samarbeid i 2018.

 

FORSKRIFT OM FORBUD MOT BRUK AV MINERALOLJE TIL OPPVARMING AV BYGNINGER

Regjeringen, ved Klima og Miljødepartementet og Olje og Energidepartementet, har pr. 15. juni 2017 publisert

Forskrift om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger

Forskriften er meldt (notifisert) til ESA i tråd med EØS-høringsloven. Den kan førstformelt vedtas når høringen er gjennomført, vanligvis etter 3 måneder. Dette innebærer i praksis forbud mot bruk av fossil fyringsolje og fyringsparafin til oppvarming av bygninger fra 1. januar 2020. Det vil imidlertid fortsatt være tillatt å benytte biofyringsolje og bioparafin til oppvarming av bygninger.

Forskriften er meget viktig, og den gjengis derfor i sin helhet.

Høring – forbud mot fyring med mineralolje

§1. Formål

Formålet med denne forskriften er å redusere utslipp av klimagasser fra oppvarming av bygninger, samtidig som hensynet til forsyningssikkerheten ivaretas.

§2. Virkeområde

Denne forskriften gjelder for bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger. Unntatt fra bestemmelsene i denne forskriften er bruk av mineralolje i fjernvarmeanlegg med nominell termisk effekt fra og med 1 MW. Unntak fra bestemmelsene i denne forskriften er bruk av mineralolje til oppvarming av:

  • Fritidsboliger og fyrstasjoner som ikke er tilkoplet strømnettet.
  • Driftsbygninger i landbruket.
  • Bygninger hvis hovedformål med forbrenningsanlegget er å levere energi til fremstilling og/eller bearbeidelse av materialer, stoffer eller produkter.
  • Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg, som ikke skal plasseres lengre enn 2 år.

§3. Definisjoner

I denne forskriften menes med

  • Mineralolje: Lett og tung fyringsolje, fyringsparafin og andre brensler av mineralsk opprinnelse, som er flytende ved standard trykk temperatur.
  • Oppvarming: Oppvarming av rom, ventilasjonsluft og tappevann.
  • Driftsbygning i landbruket: Bygning som er et nødvendig ledd i driften eller som er et driftsmiddel i forbindelse med landbruksdrift.
  • Fjernvarmeanlegg: Betegnelse på teknisk utrustning og tilhørende bygningstekniske konstruksjoner for produksjon, overføring og fordeling av varmtvann eller annen varmebærer til eksisterende forbrukere.

§4. Forbruk om å bruke mineralolje til oppvarming

Det er forbudt å bruke mineralolje til oppvarming av bygninger, med mindre Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har fattet vedtak i medhold av § 6. Dette gjelder også i fjernvarmeanlegg med effekt under 1 MW installert termisk effekt, hvis anlegget leverer varme til oppvarming av bygninger.

§5. Meldeplikt for nettselskaper

Nettselskap, som har tilknytnings- eller leveringsplikt etter energiloven kapittel 3, skal uten ugrunnet opphold melde fra til NVE, dersom utfasing av mineralolje til oppvarming antas å få betydning for forsyningssikkerheten i kraftsystemet, og hvor tiltak for å bedre forsyningssikkerheten ikke er mulig å gjennomføre innen forbudet trer i kraft. Kopi av meldingen skal sendes berørte kommuner.

§6. Unntak av hensyn til forsyningssikkerhet

NVE kan ved kan ved forskrift eller ved enkeltvedtak bestemme at forbudet i § 4 ikke får anvendelse i et avgrenset geografisk område og innenfor en tidsavgrenset periode, dersom hensynet til forsyningssikkerheten i kraftsystemet tilsier det. Slikt vedtak skal fattes før 1. januar 2020. dersom særlige hensyn tilsier det, kan det også fattes slikt vedtak etter dette tidspunktet. Når det er fattet vedtak etter første ledd skal NVE også orientere berørte kommuner.

§7. Unntak ved driftsforstyrrelser og ved utfall av annen varmekilde

Forbudet i § 4 er ikke til hinder for at mineralolje brukes ved driftsforstyrrelser i kraftsystemet inntil normal drift i kraftsystemet er gjenopprettet. Med driftsforstyrrelser forstås her utløsning, påtvunget eller utilsiktet utkopling, eller mislykket innkopling som følge av feil i kraftsystemet, slik dette forstås i forskrift. Hvis det foreligger feil eller skade, som gjør at øvrige oppvarmingskilder i bygningen eller i fjernvarmeanlegget ikke kan brukes, er forbudet i § 4ikke til hinder for at mineralolje kan brukes til oppvarming. Bruk av mineralolje til oppvarming skal da begrenses til den tiden det tar å utbedre slik feil eller skade uten ugrunnet opphold.

§8. Ansvar for eier og bruker av fyringsanlegg

Eier og bruker av fyringsanlegg skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften overholdes.

§9. Tilsyn

NVE fører tilsyn med §§ 5, 7 første og annet ledd, samt vedtak fattet i medhold av § 6. Kommunen eller den Klima og Miljødepartementet bemyndiger fører tilsyn med øvrige bestemmelser i denne forskriften.

§10. Opplysningsplikt for enhver som omsetter mineralolje til sluttbruker

Kommunen kan i medhold av forurensningsloven § 49 pålegge enhver, som omsetter mineralolje til sluttbruker, å fremlegge oversikt over kunder og omsatt volum. Opplysningsplikten gjelder tilsvarende overfor NVE, jfr. Energiloven § 10 – 1 tredje ledd.

§11. Gebyr

Kommunen kan fastsette forskrift om gebyr for kontrolltiltak, som gjennomføres for å sikre at bestemmelsene i denne forskriften blir fulgt. Gebyrene skal samlet ikke overstige kommunens kostnader. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.

§12. Unntak

Kommunen kan i enkelttilfeller gjøre unntak fra forbudet i § 4, dersom særlige grunner foreligger.

§13. Klage

Vedtak truffet av kommunen kan påklages til fylkesmannen. Vedtak truffet av NVE kan påklages til Olje og Energidepartementet.

Forskriften trer i kraft straks, med unntak av § 4, som trer i kraft 1. januar 2020.

Regjeringen innfører forbud mot bruk av fyringsolje

Regjeringen innfører forbud mot oljefyring (fyringsolje og parafin) til oppvarming av bygninger fra 2020. Hensikten er å redusere klimagassutslippene.

Regjeringen innfører et omfattende forbud mot bruk av mineralolje (fyringsolje og parafin) til oppvarming av boliger, offentlige bygg og næringsbygg (yrkesbygg) fra 2020. Regjeringen sender i tillegg på høring et forslag om å forby bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket og midlertidige bygninger som anleggsbrakker og liknende.

Alternativer til fossil olje

– Forbud mot oljefyring vil få ned utslippene av klimagasser fra byggsektoren, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Forbudet innebærer at bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger blir forbudt fra 2020, både til hovedoppvarming (grunnlast) og til tilleggsoppvarming (spisslast). Høringsrunden har vist at det finnes gode fornybare alternativer til bruk av mineralolje til oppvarming.

– De som i dag bruker fossil olje til oppvarming, må finne en annen løsning før 2020. Det finnes flere alternativer til fossil olje, blant annet varmepumper, elektrisk oppvarming, fjernvarme, flis- og pelletskjeler, sier Vidar Helgesen.

Forskriften er meldt (notifisert) til ESA i tråd med EØS-høringsloven. Dette innebærer at forslaget sendes på høring i hele EØS-området. ESA, EU-kommisjonen og andre EU/EØS-land har da mulighet til å komme med kommentarer. Forskriften kan formelt vedtas når høringen er gjennomført, vanligvis etter tre måneder.

Viktig bidrag til utslippskutt

Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser i 2030 med 40 prosent i forhold til 1990. Regjeringen arbeider for å få en avtale med EU om felles gjennomføring av klimamålene.

I 2015 var utslippene fra fyring med fossil olje og parafin 739 000 tonn CO2. I 2015 var Norges totale utslipp 53,9 millioner tonn CO2. Forbudet regjeringen foreslår er beregnet å redusere utslippene med 340 000 tonn CO2 i året.

– Når oljefyren nå skal skiftes ut, er det viktig at det er fornybare løsninger som tas i bruk. Regjeringen legger til rette for nettopp dette ved at privatpersoner får støtte fra Enova til fjerning av oljetanker og til investering og installasjon av fornybare oppvarmingsløsninger, sier Vidar Helgesen.

Av hensyn til forsyningssikkerhet, praktiske og økonomiske hensyn, er det gitt unntak fra forbudet for enkelte typer bygninger. Blant annet gjelder ikke forbudet for fritidsboliger som ikke er tilkoblet strømnettet.

Arbeider med gjenstående utslipp

Det er fortsatt gjenstående utslipp fra fossil oppvarming som ikke er omfattet av forbudet.

Regjeringen sendte den 15. juni på høring et forslag til tilleggsregulering som forbyr bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket og midlertidige bygninger som anleggsbrakker og liknende. Høringen av forbudet viste at det trolig finnes gode alternativer til bruk av mineralolje også for disse bygningene.

Videre vil regjeringen utrede mulighetene for reduksjon av utslipp fra gass til oppvarming av bygninger og reduksjon av utslipp fra bruk av mineralolje i fjernvarme til oppvarming av bygninger.

Det må være et mål at også bygge- og anleggsplassene er mest mulig fossilfrie i fremtiden. Regjeringen vil i løpet av 2017 utrede muligheten for å redusere eller fase ut bruk av mineralolje til oppvarming og bygningstørking ved bygge- og anleggsplasser. Utredningen vil belyse tilgjengeligheten av alternative energikilder og kostnadene og klimaeffekten av å ta i bruk disse. I arbeidet legges det opp til dialog med bygg- og anleggsnæringen. Arbeidet vil blant annet sees i sammenheng med regjeringens utarbeidelse av en handlingsplan for fossilfrie bygg- og anleggsplasser innen transportsektoren.

Bakgrunn for forbudet, konsekvensutredning, høringsnotat og høringsinnspill finnes her.

Du kan lese forskriften her.

OBOS støtter tiltak

Har dere planer om et positivt tiltak for et bedre miljø eller uterom i borettslaget der du bor? Da er det muligheter for å få støtte av OBOS. Se hva OBOS vektlegger og hvordan dere kan søke.

OBOS avsetter del av det årlige driftsresultatet til formål som kommer medlemmene til gode.

Som en del av strategien er det besluttet å avsette en del av det årlige driftsresultatet til formål som kommer medlemmene til gode. OBOS ønsker å bidra til at borettslag og sameier kan ta grønt ansvar. Derfor har OBOS satt av 10 millioner kroner i 2017 for å støtte boligselskap som faser ut oljefyring. I tillegg er det satt av 15 millioner kroner til andre miljøtiltak i medlemmenes boområder.

Grønt ansvar

Støtte til innovative miljøtiltak i boligselskap forvaltet av OBOS etter følgende kriterier:

  • Tiltaket retter seg mot klima, miljø og uterom
  • Tiltaket genererer innovasjon og nyskaping
  • Tiltaket vil bidra til synlighet for «OBOS – tar grønt ansvar»
  • Det kan søkes om støtte opp til halvparten av totalkostnad, men ikke mer enn tre millioner kroner
  • Boligselskap som får støtte må bruke OBOS som forretningsfører
  • Det gis ikke støtte til enkeltpersoner eller til drift og løpende vedlikehold
  • Det gis ikke støtte til tiltak som allerede er gjennomført

Last ned søknadsskjema

Søknadsfrister:

  • 30. november
  • 28. februar
  • 31. mai
  • 31. august

Søknaden skal sendes til epost adresse: grontansvar@obos.no 

Lykke til med søknadsprosessen!

Asbest finnes fortsatt

Asbest dukker ofte opp ved mindre vedlikeholds jobber i forbindelse med konvertering fra olje til fornybar energi. Her skal gamle rør og isolasjon fjernes eller det må tas hull i eksisterende bygningskonstruksjoner for å legge rør og ledninger. Her kan arbeidstakerne bli eksponert for asbeststøv, og dette kommer ofte overraskende, fordi det ikke på forhånd er kartlagt om det er asbest i veggen! Dette tar Boligenergi på alvor.

Asbest er en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur, som blant annet kan være kreftfremkallende. Risikoen oppstår først når løse asbestfibre opptrer i form av støv som kan pustes inn. Normalt vil ikke asbestholdige plater innebære noen risiko med mindre de skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger.

Asbest ble tidligere brukt som isolasjonsmateriale blant annet rundt rør og kjeler. Fjerning av asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg under restaurering skal foregå med verneutstyr, og det som fjernes skal være innpakket i tett plast.

I utgangspunktet er både bruk og håndtering av asbest og asbestholdig materiale forbudt. Det er likevel under gitte vilkår åpnet for unntak blant annet ved rivning, reparasjon og vedlikehold av asbestholdig materiale, og håndtering av asbestholdig avfall.

Mange borettslag og sameier forespør Boligenergi om tilbud på fjerning av asbest. I tillegg påtar vi oss rollen som koordinator mellom styret og beboere med tanke på administrasjon (informasjon, koordinere containere, planlegging av hele prosjektet, oppfølging av spørsmål fra seksjonseiere, styret, underleverandører, myndighetskontakt (godkjenninger, meldinger til Arbeidstilsynet mv) og gjennomføring av asbest sanering.

Miljøkartleggingsrapport

Ved riving og rehabilitering skal det gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse iht. §9-7 i Byggetekniske forskrift (TEK10). En miljøkartlegging er en innsamling av informasjon om konstruksjon/objekt som skal rives eller rehabiliteres. Formålet er å finne mulige, eller sikre, forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Funnene fra kartleggingen er oppsummert i Miljøkartleggingsrapporten, hvor det angis hvordan stoffene er identifisert, mengde og hvilke krav som gjelder for miljøsanering av helse- og miljøfarlig avfall.

Rapporten vil være et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i et tilbud fra Boligenergi på sanering, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsanering av bygningsmassen, samt sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet.

Boligenergi vil også kartlegge hvordan og i hvilken grad arbeidstakerne og beboere kan bli eksponert for asbeststøv. På bakgrunn av Miljøkartleggingsrapport skal Boligenergi vurdere risikoen for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Risikovurderingen skal oppdateres når nye opplysninger eller endringer i arbeidet tilsier det. Risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne eller deres representanter.

Vi benytter derfor i dag fullt verneutstyr når vi har med asbest å gjøre når vi fjerner asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg. Denne arbeidsprosessen krever godkjenning fra Arbeidstilsynet.

Asbest

  • Asbest er et naturlig mineral som forekommer i fiberform. Det har en rekke gode egenskaper som har ført til at det finnes flere hundre ulike bruksområder for dette mineralet. Det er ikke brennbart, virker meget isolerende på både varme og lyd, er kjemisk nøytralt og tåler store påkjenninger.
  • Asbest har vært brukt i Norge siden slutten av 1800-tallet, men det var først mot slutten av 1920-årene at forbruket tok til å øke fra et relativt beskjedent omfang. Forbruket av asbest var på det høyeste rundt 1970.
  • Eksempler på produkter der asbest er blitt brukt er isolasjonsmaterialer, bygningsplater, gulvbelegg, pakninger og bremseklosser.
  • I mellomkrigstiden ble man klar over at det å puste inn asbestfiber kunne føre til alvorlige lungesykdommer.
  • I 1977 ble det forbudt å bruke asbestholdige produkter til isolasjon. I 1985 ble all bruk og håndtering av asbest forbudt, med unntak for reparasjon av utvendig kledning og/eller tak av asbestsementplater. I 1986 inntrådte et forbud mot import av asbest.

Kilde: www.norut.no

Sparer masse penger på bergvarme

For to år siden byttet Østre Kragskogen sameie i Oslo ut de gamle varmtvannstankene med nye, og gikk over til bergvarme. Tiltaket resulterte i at de nå sparer over en kvart million kroner årlig i reduserte strømutgifter, hvis man tar utgangspunkt i en strømpris på en krone per kilowattime.

– Kostnaden for tiltaket merkes ikke på fellesutgiftene og det kommer ikke til å ta mange år før vi har nedbetalt hele investeringen med energibesparelse, sier vaktmester Lyngedal.

Varmtvannsberederen røk

Da kolben på den ene varmtvannsberederen røk, fikk sameiet OBOS til å innhente pristilbud fra tre ulike leverandører.

– Vi mistet varmtvannet i 96 leiligheter. Det var en prekær situasjon. Varmtvannsberederen var såpass gammel at den var gått ut av produksjon, så det ville ta flere måneder å få produsert en ny kolbe. Derfor bestemte vi oss for å bestille nye, sier Lyngedal.

Samtlige av leverandørene anbefalte sameiet samtidig å bore etter bergvarme.

Sparer masse penger på å ha bergvarme Boligenergi borettslag sameie

SPARER PENGER HVER DAG: – Det er blitt en artig oppgave å sjekke strømforbruket og sammenlikne det med hva vi brukte før, sier vaktmester Inge Lyngedal i Østre Kragskogen Sameie.

Installerte varmepumper og flere beredere

– Boligenergi AS skilte seg ut med det beste tilbudet. Derfor gikk vi for dem, sier Lyngedal.

Totalt kostet rive-, rørlegger- og elektrikerarbeidet 1,5 million kroner. Én million for boring og varmepumpene, totalt 2,5 millioner.

– Det utgjør ikke all verdens penger når det skal fordeles etter eierbrøk på 223 leiligheter og en næringsdel, sier Lyngedal.

De tre eldre berederne på 8 000, 10 000 og 6 000 liter ble erstattet med tyve mindre beredere på 400 liter. Tre varmepumper sørger for å omforme energien de får fra til sammen åtte borehull, på 250 meters dyp, fordelt på tre steder. Varmen utgjør to til fire varmegrader ekstra om vinteren, og seks til åtte varmegrader ekstra om sommeren.

– De få gradene sparer oss for mye strømutgifter. Vi varmer kun opp vann, men hadde vi bodd på en mer moderne plass, kunne vi også ha utnyttet energien til andre ting, for eksempel oppvarming av gårdsplassen, sier Lyngedal.

Prosjektet gikk på skinner

Hele byggeprosjektet fra start til slutt tok cirka et halvt år. Et provisorisk anlegg sørget for vanntilførsel til beboerne mens arbeidet pågikk. Totalt mistet beboerne vannet bare noen få timer, ifølge Lyngedal.

– Jeg har over 25 års erfaring som vaktmester i sameiet, men har aldri vært med på et så ryddig prosjekt. Prosjektlederen i Boligenergi sørget for at all samkjøring mellom de forskjellige håndverkerne gikk smertefritt, og han var lett tilgjengelig under innkjøringsperioden, sier Lyngedal.

Denne saken baserer seg på følgende artikkel: Sparer masse energi med jordvarme

Boligenergi har gjennomført flere prosjekter med varmepumper og bergvarme i borettslag og sameier, og leverer også service og vedlikehold på ferdige anlegg.


Del på facebook

På tide å fjerne oljefyren?

Myndighetenes mål er utfasing av fossilt brensel, din gevinst er lavere energiutgifter og bedre klima!

Oljekjele gammel oljebrenner oljefri sameie borettslag Boligenergi AS

Du kan spare mye hvert eneste år i energikostnader ved å bytte ut oljefyren med en alternativ energikilde. Boligenergi AS installerer blant annet varmepumper med ulike energiopptak som sikrer en robust og fremtidsrettet energiløsning i boligselskaper.

Når våre kunder skal velge, velger de aller fleste miljø- og klimavennlige energiløsninger. Selv om oljefyr til oppvarming og tappevann har vært en standardløsning for mange boligselskap, pågår det nå en nasjonal omlegging til mer klimavennlig energiproduksjon.

Svært mange boligselskap har varmesystem med temperaturer som viser seg å være gunstige også for varmepumper. I tillegg deltar virkemiddelapparatet (Enova og Klima – og energifondet i Oslo kommune og andre kommuner) med økonomisk støtte både til nyinstallasjonen samt til fjerning av den gamle «forhistoriske» fossile installasjonen.

Miljødirektoratets forslag til forskrift om forbud mot oljefyring innebærer at det fra 1.1.2020 blir forbudt å bruke fossil olje og parafin til oppvarming av boliger, og som grunnlast i øvrige bygg. De gunstige økonomiske støtteordningene forsvinner snart (når forbudet inntrer), så start opp og søk mer informasjon om ditt boligselskap allerede i dag!

Vil du at vi tar kontakt med deg? Boligenergi AS kan veilede og gi råd gjennom prosessen, vi kan også levere komplett ferdige anlegg med garanti for funksjon og energireduksjon! Vi skal også være garantist for at du får en fremtidsrettet energiløsning, derfor ser vi også på energilekkasjer som det er lønnsomt å tette. Dette sikrer energieffektiv drift av varmesentralen i mange år fremover.

Legg igjen ditt telefonnummer, så skal vi kontakte deg i løpet av 1 virkedag. (Saken fortsetter under skjemaet.)

Visste du at nordmenn ikke vil ha oljefyr med på boligkjøpet?

63 % (mer enn 6 av 10) respondenter synes oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger viser en undersøkelse YouGov har gjennomført for Enova.

Det finnes mange fornybare alternativer som kan erstatte fyring med fossil olje og parafin. For å stimulere til overgangen fra oljefyr til oppvarming med fornybar energi vedtok Stortinget i klimaforliket at det i en overgangsperiode skulle etableres støtteordninger. Enova Svarer (tlf. 800 49 003) kan også gi utfyllende informasjon.

Fjerne gammel oljetank sameie borettslag Boligenergi AS gravemaskin

Nedgravde oljetanker for fyringsolje og parafin kan gå lekk. Oljeforurensning fra slike tanker utgjør en miljørisiko – men også en helserisiko – i form av spredning av flyktige forbindelser og luktproblemer inne i rammede bolighus, og risiko for spredning av olje til drikkevannsbrønner. Alle som eier en nedgravd oljetank har ansvar for at denne er i forsvarlig stand. Eierne (styret i et boligselskap) plikter å utbedre eller fjerne tanken før den utgjør noen risiko for forurensning


Del på facebook

Støtteprogram for varmesentral fjernes

Den 31. mars 2016 vil Enova avvikle støtteprogrammet «Varmesentral utvidet», og i stedet opprette et nytt støtteprogram med navnet «Varmesentral». Dette programmet vil være aktuelt for borettslag eller sameier som ønsker å benytte seg av biokjel, varmepumpe eller solenergi.

Støtteprogrammet avvikles fordi Enova ønsker å forenkle støtteordningene til varmesentraler. I dag kan næringsbygg, altså borettslag og sameier, velge mellom to støtteprogrammer: «Varmesentraler forenklet» og «Varmesentraler utvidet». Disse programmene skal bidra til større bruk av fornybare energikilder i bygg.

Det nye programmet vil dele ut støtte basert på predefinerte satser. Solfangere støttes med en bestemt sum per kvadratmeter areal, mens biokjeler og varmepumper støttes basert på installert effekt i kW. Maksimal støtte vil være 1.000.000 kr per prosjekt, men for fjernvarmeprosjekter kan det søkes om høyere summer gjennom programmet for fjernvarme. Det gis samme støtte til varmesentraler tilknyttet nye og gamle bygg.

Støtten var tidligere fordelt på et forenklet program og et utvidet program. Det forenklede programmet var ment for byggeiere som ville ha en enkel søknadsprosess med klare og raske svar på støttebeløp. Den utvidede varianten krevde grundigere dokumentasjon og kunne ta lengre tid, men her kunne man også få mer i støtte. Prosjekter med krav om 1 kr eller mer per kWh, falt inn under denne kategorien. Nå som programmene samles, skal søknadsprosessen bli enklere.

Støtteprogrammene for varmesentraler ble sist endret i 2014.

Boligenergi AS er godkjent som enøkkonsulenter av Oslo kommunes Klima- og energiprogram, og kan gjennomføre enøkanalyser som kvalifiserer til støtte fra Klima- og energifondet. Vi har også erfaring med Enovas støtteprogrammer, og kan hjelpe borettslag og sameier til å finne både de beste tiltakene og den beste støtten for sitt prosjekt. Som energientreprenører kan vi også stå for selve ombyggingen og gjennomføringen av prosjektet.

Nyttige sider om programmene hos Enova:
Beskrivelse av dagens støtteprogrammer for varmesentraler
– «Varmesentral forenklet»:Programkriterier
– «Varmesentral utvidet»:Programkriterier

Energieffektiv drift og vedlikehold

Uansett om et bygg er nytt eller gammelt, opplever vi stadig spørsmål fra styre eller beboere om hvorfor noen leiligheter har god varme i radiatorer, mens andre ikke får opp nok temperatur når behovet er der. Dette skyldes ofte den historiske driften av anlegget – hvordan ettersyn og vedlikehold har vært utført. Mange forsømmer eller utsetter forebyggende vedlikehold og planlagt utskifting av komponenter, og det har konsekvenser for nyere beboere.

Så lenge anlegget fungerer, glemmer man ofte at de allikevel kan være ineffektive energityver som påfører fellesutgiftene uforholdsmessig store energiutgifter.

Boligenergi AS utfører service, drift og vedlikehold av tekniske anlegg. Vi tilbyr vaktordning med 24 timers beredskap året rundt, og responstid innen 1 time. Vårt mål i alt arbeid er å sikre borettslag og sameier en sikker og økonomisk riktig vurdering av når det er på tide å bytte til nyere teknologi.

gammel pumpe lite vedlikehold borettslag sameie Boligenergi ASEldre pumper kan bruke unødvendig mye energi.

Et eksempel: En frekvensstyrt sirkulasjonspumpe som erstatter en 20 år gammel pumpe, kan raskt nedbetale seg i bruk av mindre energi. Den er et godt miljøtiltak og gir forutsigbar planlegging av utskiftning. Dette sikrer at vi unngår overtidsarbeid og strakstiltak når først pumpen ryker.

Er dere opptatt av verdibevarende vedlikehold, sikker drift og en energifokusert partner, vil Boligenergi AS gi dere tilbud på service, drift og vedlikehold. Ta kontakt for en uforpliktende befaring!


Del på facebook

Oppgradert varmtvannsanlegg

Se bilder fra vårt siste ferdigstilte prosjekt.

I dette borettslaget på Vestli i Oslo ble tappevannet tidligere varmet av sentrale varmtvannsberedere, men berederne var gamle og anlegget brukte mye energi. Nå er rommene oppgradert med varmepumper og nye tanker og annet moderne utstyr. I tillegg er berederrommene pusset opp og reparert, og det er installert sensorstyrt LED-belsyning med lavt energiforbruk.

Tappevann beredere rom gammel

Det største berederrommet før det ble pusset opp og oppgradert.

Varmepumpe ferdig varmesentral belysning tappevann Boligenergi 12

Samme rom i oppgradert stand.

Varmepumpe oppgradert ferdig varmesentral belysning tappevann Boligenergi 32

Det minste rommet etter oppgradering.

Med det nye systemet forventes det at borettslaget kan spare rundt 350.000 kWh i året.

Mer om prosjektet og bilder fra bygningen finnes her.