Energientreprenør for borettslag og sameier

Energieffektivisering (ENØK)

Løsningene Boligenergi presenterer er svært ofte lønnsomme, og vil spare kunden for store energikostnader. Besparelsen kan derfor benyttes til å betale for investeringen og fremtidig vedlikehold av boligmassen. Husleien trenger derfor ikke å gå opp ettersom tiltakene er selvfinansiert.

Vi ønsker alle våre kunder og samarbeids-partnere en riktig god jul og et godt nytt år.

Boligenergi ønsker alle våre kunder, forretningsforbindelser og samarbeidspartnere en fredelig jul og et godt nytt år!

2017 har vært et spennende år for oss. Vår oppdragsmengde har aldri vært større, og vi har bistått mange borettslag og sameier med utfasing av fossilt brensel samt etablert gode tiltak (varmepumpe og fjernvarme, samt øvrige tiltak) for varige energibesparelser i årene som kommer.

Vi har styrket organisasjon gjennom året, og per nyttår er vi 7 ansatte.

Enova og Oslo kommune v/Klima- og energifondet intensiverer virkemiddelapparatet for utfasing av fossilt brensel. Ta kontakt med oss om du trenger informasjon, råd og veiledning. Husk det er mange borettslag og sameier som skal konvertere til fornybar energi innen 2020. Vi anbefaler styrer om å starte arbeidet så tidlig for å unngå tidsnød og flaskehalser før fristen.

Vi ser fram til et godt og energisk samarbeid i 2018.

 

Energibruk i bygg kan kuttes kraftig

Kraftige virkemidler må til for å nå målet om 10 TWh energireduksjon innen 2030. Zerorapport 2017 ble nylig fremlagt «Slik kutter vi energibruken i bygg» hvor det presenteres 15 forslag til virkemidler for å kutte 10 TWh energireduksjon i bygg innen 2030.

Dette er de 15 virkemidlene for energireduksjon som Zero-rapporten foreslår:

Overordnede virkemidler:
– Forenklet rehabilitering i TEK
– Komponentkrav til vinduer
Hvite sertifikater
– Kompetansehevingstiltak
– Strengere byggeforskrifter i nybygg
– Forbedret energimerkeordning

Næringsbygg:
– Krav til energirevisjon og -ledelse
– Økt investeringsstøtte fra Enova
– Etterutdanning og kompetansekrav til byggdriftere

Offentlig sektor:
– Pålegge energikartlegging av offentlige bygg
– Krav om energiklasse A i alle nye leieavtaler

Boliger:
– Omlegging av Enova-støtte for boliger
– Håndverkerstøtte
EPC-kontrakter for borettslag og sameier
– Nye nettariffer

Rapporten er utarbeidet av Zero i samarbeid med Elektroforeningen og Nelfo, med bistand fra en  referansegruppe med fagpersoner fra blant annet Schneider Electric, Entro, Multiconsult og Sweco.

Om Zero

ZERO er en uavhengig, ideell miljøstiftelse som mener at klima er den viktigste miljøsaken, og arbeider med å drive frem nullutslippsløsninger og forhindre investeringer i løsninger som gir utslipp. Deres oppgave er å sikre en praktisk og raskest mulig overgang fra klimaskadelig aktivitet til utslippsfrie løsninger –  det grønne skiftet.

ZERO arbeider for at alle disse mulighetene kan realiseres gjennom å påvirke virkemiddelpolitikken slik at næringslivet og forbrukere skal få gode og forutsigbare rammevilkår. ZERO fremmer det grønne skiftet i byggsektoren i samarbeid med framsynte aktører i bygg- og eiendomsbransjen, blant annet gjennom å bidra i Powerhouse-samarbeidet, et spydspissprosjekt for plusshus med svært ambisiøse krav til material- og energibruk.

 

Zero har utarbeidet en rekke publikasjoner som kan lastes ned fra deres egne hjemmesider. Her er et utvalg linker for nedlastning.

FORSKRIFT OM FORBUD MOT BRUK AV MINERALOLJE TIL OPPVARMING AV BYGNINGER

Regjeringen, ved Klima og Miljødepartementet og Olje og Energidepartementet, har pr. 15. juni 2017 publisert

Forskrift om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger

Forskriften er meldt (notifisert) til ESA i tråd med EØS-høringsloven. Den kan førstformelt vedtas når høringen er gjennomført, vanligvis etter 3 måneder. Dette innebærer i praksis forbud mot bruk av fossil fyringsolje og fyringsparafin til oppvarming av bygninger fra 1. januar 2020. Det vil imidlertid fortsatt være tillatt å benytte biofyringsolje og bioparafin til oppvarming av bygninger.

Forskriften er meget viktig, og den gjengis derfor i sin helhet.

Høring – forbud mot fyring med mineralolje

§1. Formål

Formålet med denne forskriften er å redusere utslipp av klimagasser fra oppvarming av bygninger, samtidig som hensynet til forsyningssikkerheten ivaretas.

§2. Virkeområde

Denne forskriften gjelder for bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger. Unntatt fra bestemmelsene i denne forskriften er bruk av mineralolje i fjernvarmeanlegg med nominell termisk effekt fra og med 1 MW. Unntak fra bestemmelsene i denne forskriften er bruk av mineralolje til oppvarming av:

  • Fritidsboliger og fyrstasjoner som ikke er tilkoplet strømnettet.
  • Driftsbygninger i landbruket.
  • Bygninger hvis hovedformål med forbrenningsanlegget er å levere energi til fremstilling og/eller bearbeidelse av materialer, stoffer eller produkter.
  • Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg, som ikke skal plasseres lengre enn 2 år.

§3. Definisjoner

I denne forskriften menes med

  • Mineralolje: Lett og tung fyringsolje, fyringsparafin og andre brensler av mineralsk opprinnelse, som er flytende ved standard trykk temperatur.
  • Oppvarming: Oppvarming av rom, ventilasjonsluft og tappevann.
  • Driftsbygning i landbruket: Bygning som er et nødvendig ledd i driften eller som er et driftsmiddel i forbindelse med landbruksdrift.
  • Fjernvarmeanlegg: Betegnelse på teknisk utrustning og tilhørende bygningstekniske konstruksjoner for produksjon, overføring og fordeling av varmtvann eller annen varmebærer til eksisterende forbrukere.

§4. Forbruk om å bruke mineralolje til oppvarming

Det er forbudt å bruke mineralolje til oppvarming av bygninger, med mindre Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har fattet vedtak i medhold av § 6. Dette gjelder også i fjernvarmeanlegg med effekt under 1 MW installert termisk effekt, hvis anlegget leverer varme til oppvarming av bygninger.

§5. Meldeplikt for nettselskaper

Nettselskap, som har tilknytnings- eller leveringsplikt etter energiloven kapittel 3, skal uten ugrunnet opphold melde fra til NVE, dersom utfasing av mineralolje til oppvarming antas å få betydning for forsyningssikkerheten i kraftsystemet, og hvor tiltak for å bedre forsyningssikkerheten ikke er mulig å gjennomføre innen forbudet trer i kraft. Kopi av meldingen skal sendes berørte kommuner.

§6. Unntak av hensyn til forsyningssikkerhet

NVE kan ved kan ved forskrift eller ved enkeltvedtak bestemme at forbudet i § 4 ikke får anvendelse i et avgrenset geografisk område og innenfor en tidsavgrenset periode, dersom hensynet til forsyningssikkerheten i kraftsystemet tilsier det. Slikt vedtak skal fattes før 1. januar 2020. dersom særlige hensyn tilsier det, kan det også fattes slikt vedtak etter dette tidspunktet. Når det er fattet vedtak etter første ledd skal NVE også orientere berørte kommuner.

§7. Unntak ved driftsforstyrrelser og ved utfall av annen varmekilde

Forbudet i § 4 er ikke til hinder for at mineralolje brukes ved driftsforstyrrelser i kraftsystemet inntil normal drift i kraftsystemet er gjenopprettet. Med driftsforstyrrelser forstås her utløsning, påtvunget eller utilsiktet utkopling, eller mislykket innkopling som følge av feil i kraftsystemet, slik dette forstås i forskrift. Hvis det foreligger feil eller skade, som gjør at øvrige oppvarmingskilder i bygningen eller i fjernvarmeanlegget ikke kan brukes, er forbudet i § 4ikke til hinder for at mineralolje kan brukes til oppvarming. Bruk av mineralolje til oppvarming skal da begrenses til den tiden det tar å utbedre slik feil eller skade uten ugrunnet opphold.

§8. Ansvar for eier og bruker av fyringsanlegg

Eier og bruker av fyringsanlegg skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften overholdes.

§9. Tilsyn

NVE fører tilsyn med §§ 5, 7 første og annet ledd, samt vedtak fattet i medhold av § 6. Kommunen eller den Klima og Miljødepartementet bemyndiger fører tilsyn med øvrige bestemmelser i denne forskriften.

§10. Opplysningsplikt for enhver som omsetter mineralolje til sluttbruker

Kommunen kan i medhold av forurensningsloven § 49 pålegge enhver, som omsetter mineralolje til sluttbruker, å fremlegge oversikt over kunder og omsatt volum. Opplysningsplikten gjelder tilsvarende overfor NVE, jfr. Energiloven § 10 – 1 tredje ledd.

§11. Gebyr

Kommunen kan fastsette forskrift om gebyr for kontrolltiltak, som gjennomføres for å sikre at bestemmelsene i denne forskriften blir fulgt. Gebyrene skal samlet ikke overstige kommunens kostnader. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.

§12. Unntak

Kommunen kan i enkelttilfeller gjøre unntak fra forbudet i § 4, dersom særlige grunner foreligger.

§13. Klage

Vedtak truffet av kommunen kan påklages til fylkesmannen. Vedtak truffet av NVE kan påklages til Olje og Energidepartementet.

Forskriften trer i kraft straks, med unntak av § 4, som trer i kraft 1. januar 2020.

Regjeringen innfører forbud mot bruk av fyringsolje

Regjeringen innfører forbud mot oljefyring (fyringsolje og parafin) til oppvarming av bygninger fra 2020. Hensikten er å redusere klimagassutslippene.

Regjeringen innfører et omfattende forbud mot bruk av mineralolje (fyringsolje og parafin) til oppvarming av boliger, offentlige bygg og næringsbygg (yrkesbygg) fra 2020. Regjeringen sender i tillegg på høring et forslag om å forby bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket og midlertidige bygninger som anleggsbrakker og liknende.

Alternativer til fossil olje

– Forbud mot oljefyring vil få ned utslippene av klimagasser fra byggsektoren, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Forbudet innebærer at bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger blir forbudt fra 2020, både til hovedoppvarming (grunnlast) og til tilleggsoppvarming (spisslast). Høringsrunden har vist at det finnes gode fornybare alternativer til bruk av mineralolje til oppvarming.

– De som i dag bruker fossil olje til oppvarming, må finne en annen løsning før 2020. Det finnes flere alternativer til fossil olje, blant annet varmepumper, elektrisk oppvarming, fjernvarme, flis- og pelletskjeler, sier Vidar Helgesen.

Forskriften er meldt (notifisert) til ESA i tråd med EØS-høringsloven. Dette innebærer at forslaget sendes på høring i hele EØS-området. ESA, EU-kommisjonen og andre EU/EØS-land har da mulighet til å komme med kommentarer. Forskriften kan formelt vedtas når høringen er gjennomført, vanligvis etter tre måneder.

Viktig bidrag til utslippskutt

Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser i 2030 med 40 prosent i forhold til 1990. Regjeringen arbeider for å få en avtale med EU om felles gjennomføring av klimamålene.

I 2015 var utslippene fra fyring med fossil olje og parafin 739 000 tonn CO2. I 2015 var Norges totale utslipp 53,9 millioner tonn CO2. Forbudet regjeringen foreslår er beregnet å redusere utslippene med 340 000 tonn CO2 i året.

– Når oljefyren nå skal skiftes ut, er det viktig at det er fornybare løsninger som tas i bruk. Regjeringen legger til rette for nettopp dette ved at privatpersoner får støtte fra Enova til fjerning av oljetanker og til investering og installasjon av fornybare oppvarmingsløsninger, sier Vidar Helgesen.

Av hensyn til forsyningssikkerhet, praktiske og økonomiske hensyn, er det gitt unntak fra forbudet for enkelte typer bygninger. Blant annet gjelder ikke forbudet for fritidsboliger som ikke er tilkoblet strømnettet.

Arbeider med gjenstående utslipp

Det er fortsatt gjenstående utslipp fra fossil oppvarming som ikke er omfattet av forbudet.

Regjeringen sendte den 15. juni på høring et forslag til tilleggsregulering som forbyr bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket og midlertidige bygninger som anleggsbrakker og liknende. Høringen av forbudet viste at det trolig finnes gode alternativer til bruk av mineralolje også for disse bygningene.

Videre vil regjeringen utrede mulighetene for reduksjon av utslipp fra gass til oppvarming av bygninger og reduksjon av utslipp fra bruk av mineralolje i fjernvarme til oppvarming av bygninger.

Det må være et mål at også bygge- og anleggsplassene er mest mulig fossilfrie i fremtiden. Regjeringen vil i løpet av 2017 utrede muligheten for å redusere eller fase ut bruk av mineralolje til oppvarming og bygningstørking ved bygge- og anleggsplasser. Utredningen vil belyse tilgjengeligheten av alternative energikilder og kostnadene og klimaeffekten av å ta i bruk disse. I arbeidet legges det opp til dialog med bygg- og anleggsnæringen. Arbeidet vil blant annet sees i sammenheng med regjeringens utarbeidelse av en handlingsplan for fossilfrie bygg- og anleggsplasser innen transportsektoren.

Bakgrunn for forbudet, konsekvensutredning, høringsnotat og høringsinnspill finnes her.

Du kan lese forskriften her.

OBOS støtter tiltak

Har dere planer om et positivt tiltak for et bedre miljø eller uterom i borettslaget der du bor? Da er det muligheter for å få støtte av OBOS. Se hva OBOS vektlegger og hvordan dere kan søke.

OBOS avsetter del av det årlige driftsresultatet til formål som kommer medlemmene til gode.

Som en del av strategien er det besluttet å avsette en del av det årlige driftsresultatet til formål som kommer medlemmene til gode. OBOS ønsker å bidra til at borettslag og sameier kan ta grønt ansvar. Derfor har OBOS satt av 10 millioner kroner i 2017 for å støtte boligselskap som faser ut oljefyring. I tillegg er det satt av 15 millioner kroner til andre miljøtiltak i medlemmenes boområder.

Grønt ansvar

Støtte til innovative miljøtiltak i boligselskap forvaltet av OBOS etter følgende kriterier:

  • Tiltaket retter seg mot klima, miljø og uterom
  • Tiltaket genererer innovasjon og nyskaping
  • Tiltaket vil bidra til synlighet for «OBOS – tar grønt ansvar»
  • Det kan søkes om støtte opp til halvparten av totalkostnad, men ikke mer enn tre millioner kroner
  • Boligselskap som får støtte må bruke OBOS som forretningsfører
  • Det gis ikke støtte til enkeltpersoner eller til drift og løpende vedlikehold
  • Det gis ikke støtte til tiltak som allerede er gjennomført

Last ned søknadsskjema

Søknadsfrister:

  • 30. november
  • 28. februar
  • 31. mai
  • 31. august

Søknaden skal sendes til epost adresse: grontansvar@obos.no 

Lykke til med søknadsprosessen!

Asbest finnes fortsatt

Asbest dukker ofte opp ved mindre vedlikeholds jobber i forbindelse med konvertering fra olje til fornybar energi. Her skal gamle rør og isolasjon fjernes eller det må tas hull i eksisterende bygningskonstruksjoner for å legge rør og ledninger. Her kan arbeidstakerne bli eksponert for asbeststøv, og dette kommer ofte overraskende, fordi det ikke på forhånd er kartlagt om det er asbest i veggen! Dette tar Boligenergi på alvor.

Asbest er en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur, som blant annet kan være kreftfremkallende. Risikoen oppstår først når løse asbestfibre opptrer i form av støv som kan pustes inn. Normalt vil ikke asbestholdige plater innebære noen risiko med mindre de skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger.

Asbest ble tidligere brukt som isolasjonsmateriale blant annet rundt rør og kjeler. Fjerning av asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg under restaurering skal foregå med verneutstyr, og det som fjernes skal være innpakket i tett plast.

I utgangspunktet er både bruk og håndtering av asbest og asbestholdig materiale forbudt. Det er likevel under gitte vilkår åpnet for unntak blant annet ved rivning, reparasjon og vedlikehold av asbestholdig materiale, og håndtering av asbestholdig avfall.

Mange borettslag og sameier forespør Boligenergi om tilbud på fjerning av asbest. I tillegg påtar vi oss rollen som koordinator mellom styret og beboere med tanke på administrasjon (informasjon, koordinere containere, planlegging av hele prosjektet, oppfølging av spørsmål fra seksjonseiere, styret, underleverandører, myndighetskontakt (godkjenninger, meldinger til Arbeidstilsynet mv) og gjennomføring av asbest sanering.

Miljøkartleggingsrapport

Ved riving og rehabilitering skal det gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse iht. §9-7 i Byggetekniske forskrift (TEK10). En miljøkartlegging er en innsamling av informasjon om konstruksjon/objekt som skal rives eller rehabiliteres. Formålet er å finne mulige, eller sikre, forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Funnene fra kartleggingen er oppsummert i Miljøkartleggingsrapporten, hvor det angis hvordan stoffene er identifisert, mengde og hvilke krav som gjelder for miljøsanering av helse- og miljøfarlig avfall.

Rapporten vil være et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i et tilbud fra Boligenergi på sanering, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsanering av bygningsmassen, samt sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet.

Boligenergi vil også kartlegge hvordan og i hvilken grad arbeidstakerne og beboere kan bli eksponert for asbeststøv. På bakgrunn av Miljøkartleggingsrapport skal Boligenergi vurdere risikoen for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Risikovurderingen skal oppdateres når nye opplysninger eller endringer i arbeidet tilsier det. Risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne eller deres representanter.

Vi benytter derfor i dag fullt verneutstyr når vi har med asbest å gjøre når vi fjerner asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg. Denne arbeidsprosessen krever godkjenning fra Arbeidstilsynet.

Asbest

  • Asbest er et naturlig mineral som forekommer i fiberform. Det har en rekke gode egenskaper som har ført til at det finnes flere hundre ulike bruksområder for dette mineralet. Det er ikke brennbart, virker meget isolerende på både varme og lyd, er kjemisk nøytralt og tåler store påkjenninger.
  • Asbest har vært brukt i Norge siden slutten av 1800-tallet, men det var først mot slutten av 1920-årene at forbruket tok til å øke fra et relativt beskjedent omfang. Forbruket av asbest var på det høyeste rundt 1970.
  • Eksempler på produkter der asbest er blitt brukt er isolasjonsmaterialer, bygningsplater, gulvbelegg, pakninger og bremseklosser.
  • I mellomkrigstiden ble man klar over at det å puste inn asbestfiber kunne føre til alvorlige lungesykdommer.
  • I 1977 ble det forbudt å bruke asbestholdige produkter til isolasjon. I 1985 ble all bruk og håndtering av asbest forbudt, med unntak for reparasjon av utvendig kledning og/eller tak av asbestsementplater. I 1986 inntrådte et forbud mot import av asbest.

Kilde: www.norut.no

Forbud mot oljefyring fra 2020

Forbud kommer … løper tiden fra deg?

Partner Jacob Solheim og advokat Stein-Ivar Gamlem i Føyen torkildsen.

Foto. Erik Burås/StudioB13

Regjeringen har foreslått å forby bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger fra 2020. Hva betyr et eventuelt forbud for deg?

Artikkelen er gjengitt fra Estate Norge sitt nyhetsbrev tirsdag 16. mai 2017 4:00 (Oppdatert 15. mai 2017 21:20)

Artikkelforfatterne er Partner Jacob Solheim og advokat Stein-Ivar Gamlem i Føyen Torkildsen.

Høringsfristen for forslaget er gått ut, og Klima- og miljødepartementet er i ferd med å utforme et forslag til forskrift. Rekkevidden av den foreslåtte forskriften er imidlertid uklar og tidspunktet for innføring av forbudet nærmer seg med stormskritt.

Det er foreslått at forbudet blir fastsatt med hjemmel i forskrift i forurensingsloven og energiloven. Forbudet vil altså ikke kreve behandling av Stortinget. Forslaget som ble sendt ut på høring inneholder to varianter.

I den første varianten er det foreslått et totalforbud mot oppvarming med fossil olje i bolig og yrkesbygninger. I den andre varianten er det foreslått at forbudet ikke omfatter fyring med fossil olje som spisslast i yrkesbygninger og fjernvarmeanlegg.

Spisslast er betegnelsen på den fyringskilden som blir brukt på de kaldeste dagene. Spisslasten blir da brukt i tillegg til en annen fyringskilde som blir brukt resten av året, som betegnes som grunnlast. Fyring med ved i bolig er en vanlig form for spisslast som komplementerer elektrisk oppvarming som grunnlast.

Forbudet gjelder kun fyring av fossil olje. Med andre ord vil fyring med mineralolje og parafin være omfattet av forslaget, men ikke fyring med gass. Fyring med bioolje vil også være tillatt. I tillegg er det kun selve fyringen som det er foreslått et forbud mot. Umiddelbart skulle en derfor tro at du trygt kan ha den gamle fyringskjelen og oljetanken installert.

Forurensningsforskriften av 1. juni 2004 § 1-8 fastsetter imidlertid at nedgravde oljetanker som permanent tas ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Dette betyr at selv om den forslåtte forskriften forbyr kun selve fyringen av fossil olje, vil du etter forurensningsforskriften være pliktig til å fjerne oljetanken dersom den ikke skal brukes lenger. Man plikter også å sikre oljetanker plassert innendørs. Det er verdt å merke seg at overtredelse av forskriften kan medføre tvangsmulkt og straffeansvar.

I særlige tilfeller kan kommunen gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk ikke fjernes, men tømmes og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme. Dette betyr i praksis at tanken fylles med grus, sand eller lignende. Tillatelsen krever imidlertid en særskilt og dokumentasjon for at tanken er tilstrekkelig sikret.

Det er foreslått en rekke unntak for forbudet mot oljefyring. Dette gjelder fritidsboliger til og med 70 m2 BRA, driftsbygninger i landbruket, midlertidige bygninger og forbrenningsanlegg der hovedformålet er å levere energi til industriproduksjon, samt fjernvarmeanlegg under 1 MW. Unntakene omtales ikke nærmere i denne artikkelen. I praksis vil likevel store deler av bygningsmassen i Norge bli berørt av forbudet.

Hvis forbudet i tillegg til et totalforbud mot fyring av fossil olje i privatboliger omfatter fyring med spisslast og grunnlast, må det gjøres omfattende investeringer i nærings- og boligeiendommer for å benytte alternative energikilder. Selv om det nå går mot sommer og mange fokuserer på andre ting enn fyring, bør eiendomsaktørene allerede nå begynne å vurdere hvilke tiltak som bør gjøres. Planlegging og gjennomføring av tiltak for å endre energikilde kan ta tid og ved stor pågang kan det bli underkapasitet på tilbudssiden i markedet når vi kommer nærmere 2020.

Kilde

Del på facebook

Endrede kriterier for støtte hos Enova

Kriteriene for støtte fra Enova endres fra og med 18. april 2017.

Dette gjelder for støtteprogrammet Eksisterende bygg, som er det vanligste støtteprogrammet å søke støtte fra ved rehabilitering av borettslag og sameier. Enova oppsummerer endringen slik:

Enovas virkemidler skal bidra til at bygninger bruker energi så effektivt som mulig.

Omstillingen til lavutslippssamfunnet krever innovasjon i energitjenestemarkedet og introduksjon av stadig bedre teknologier innenfor forvaltning og utvikling av den eksisterende bygningsmassen. Derfor endrer vi nå rangeringskriteriene for søknader på programmet «Eksisterende bygg» slik at prosjekter som bidrar til ønskede markedsendringer prioriteres først.

Tidligere har Enova prioritert prosjekter med kostnadseffektive kWh – besparelser.

Fra 18. april vil prosjektene rangeres etter følgende kriterier:

1. Prosjekter som kan dokumentere at de:
• vil gjennomføre energieffektivisering med garantert energisparing (EPC) og/eller
• har innført energiledelse eller skal innføre forenklet energiledelse.

Disse søknadene rangeres deretter etter størst relativ energibesparelse og/eller konvertering til fornybare varmeløsninger

2. Søknader om oppgradering til passivhus- eller lavenergistandard og med korteste gjennomføringstid.

3. Øvrige søknader prioriteres innbyrdes etter størst relativ energibesparelse og/eller konvertering til fornybare varmeløsninger. Ved lik relativ energibesparelse eller konvertering prioriteres søknader med korteste gjennomføringstid.

Spesifikke krav til søknader med energieffektivisering med garantert energisparing og energiledelse finner du her:
Detaljerte rangeringskriterier og krav.pdf

Søknadsfristene er den 15. i annenhver måned, henholdsvis 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15, juli, 15. september og 15. november. 

Enova tildeler støtte tidligst 3 uker etter siste søknadsfrist. Søknader som ikke er ferdigbehandlet overføres automatisk til neste tildelingsrunde. Forventet behandlingstid for komplette søknader med kun predefinerte tiltak er normalt 4 uker etter søknadsfrist. For søknader med egendefinerte tiltak er behandlingstiden normalt 7 uker etter søknadsfrist.

Boligenergi AS har kunnskap og erfaring med EPC som gjennomføringsmodell og vi har deltatt i utvikling av NS6430 -Alminnelige kontraktsbestemmelser for energisparing (EPC) .

Les mer om dette her: EPC i norske boligselskap

målere boligenergi varmepumpe rør


Del på facebook

Enøk for fremtiden

Tall fra SSB viser at omtrent 40 prosent av Norges totale energiforbruk kommer fra bygninger. Både borettslag og enkeltindivider kan gjøre mye i kampen mot klimautfordringene – og samtidig spare penger.

Boligenergi tiltak miljø klima borettslag sameier

MANGE MULIGHETER: Mange leilighetsbygg i dag har utdaterte systemer og utstyr som gjør at energi bare forsvinner uten å bli utnyttet. For å forbedre dette, kan vi for eksempel endre energikilde eller endre styringen på selve anlegget. Foto: Ivan Brodey

– Det er ingen nyhet at vi har en klima-krise i verden. Vi i Norge må gjøre en ordentlig innsats for å redusere energiforbruket, slik vi er forpliktet til gjennom den internasjonale klimaavtalen. Bygninger som borettslag og sameier står for en stor del av energibruken i Norge, og derfor er nettopp bygninger et viktig satsingsområde i kampen for et miljøvennlig samfunn.

Det sier Anja Myreng Skaran, prosjektleder i Boligenergi. Enøk er en forkortelse for energiøkonomisering, og det går ut på å redusere energiforbruket uten at det skal gå på bekostning av komforten. Hun har noen enkle tips til hva enkeltpersoner kan gjøre.

– Man kan for eksempel montere tettelister på trekkfulle vinduer og dører, skru av lysene på rom man ikke er i, stormlufte istedenfor langtidslufting. Det kan også være fornuftig å installere termostatventiler som gir større kontroll på varmeforbruket. Det er altså mye man kan gjøre som hverken går utover komforten eller koster mye penger.

Mange muligheter

Men det er de større tiltakene som påvirker hele bygningen som virkelig kan gi en ordentlig besparing.

– Det er mye vi kan gjøre. Mange leilighetsbygg i dag har utdaterte systemer og utstyr som gjør at energi bare forsvinner uten å bli utnyttet. For å forbedre dette, kan vi for eksempel endre energikilde, endre styringen på selve anlegget, og vi kan installere energimålere i hver enkelt leilighet slik at hver beboer kan faktureres for sitt eget forbruk i stedet for at det går via fellesutgifter. Hvorfor skal man for eksempel bruke energi på oppvarming når man kan bruke overskuddsvarme fra bakken?

Et eksempel på sistnevnte finner vi i Østre Kragskogen Sameie i Oslo. Her har Boligenergi etablert energibrønner som henter varme fra bakken. Dette utnyttes via varmepumper for å varme tappevannet i sameiet. Slik kan strømbruket halveres.

Økonomisk på sikt

Hun peker på at et godt enøk-tiltak skal lønne seg økonomisk på sikt.

– Det kan være at tiltaket har en høy investeringskostnad, men på sikt skal man spare på det fordi energiforbruket synker. Etter et tidspunkt blir det derfor en ren besparelse. Det er også mange gode støtteordninger for de som ønsker å utføre enøk-tiltak. For eksempel ENOVA og mange kommuner støtter slike energitiltak. Det gjelder å vite om de mulighetene man har.

Slik støtte kan tilsvare opp til 50 prosent av kostnadene. Kommunene og ENOVA ønsker å gi tilskudd til de som ønsker å gjøre en innsats for klimaet, mener Skaran. Hun har et siste råd til de som ønsker å gjennomføre energiøkonomiske tiltak:

– Jeg vil råde borettslag og sameier til å ta kontakt med en energirådgiver for å få gjennomført en energianalyse. Denne analysen kan også støttes av kommuner og ENOVA. En slik rapport viser hvilke tiltak som kan gjøres i bygget, hvor mye man kan redusere i energiforbruk og hvor mye penger som kan spares hvert år. En slik analyse vil altså tydeliggjøre hvilke tiltak som er mest lønnsomme. Det som er viktig er å tenke langsiktig, ikke bare fire-fem år frem i tid, avslutter hun.

Denne saken baserer seg på følgende artikkel: Enøk for fremtiden


Del på facebook

Sparer masse penger på bergvarme

For to år siden byttet Østre Kragskogen sameie i Oslo ut de gamle varmtvannstankene med nye, og gikk over til bergvarme. Tiltaket resulterte i at de nå sparer over en kvart million kroner årlig i reduserte strømutgifter, hvis man tar utgangspunkt i en strømpris på en krone per kilowattime.

– Kostnaden for tiltaket merkes ikke på fellesutgiftene og det kommer ikke til å ta mange år før vi har nedbetalt hele investeringen med energibesparelse, sier vaktmester Lyngedal.

Varmtvannsberederen røk

Da kolben på den ene varmtvannsberederen røk, fikk sameiet OBOS til å innhente pristilbud fra tre ulike leverandører.

– Vi mistet varmtvannet i 96 leiligheter. Det var en prekær situasjon. Varmtvannsberederen var såpass gammel at den var gått ut av produksjon, så det ville ta flere måneder å få produsert en ny kolbe. Derfor bestemte vi oss for å bestille nye, sier Lyngedal.

Samtlige av leverandørene anbefalte sameiet samtidig å bore etter bergvarme.

Sparer masse penger på å ha bergvarme Boligenergi borettslag sameie

SPARER PENGER HVER DAG: – Det er blitt en artig oppgave å sjekke strømforbruket og sammenlikne det med hva vi brukte før, sier vaktmester Inge Lyngedal i Østre Kragskogen Sameie.

Installerte varmepumper og flere beredere

– Boligenergi AS skilte seg ut med det beste tilbudet. Derfor gikk vi for dem, sier Lyngedal.

Totalt kostet rive-, rørlegger- og elektrikerarbeidet 1,5 million kroner. Én million for boring og varmepumpene, totalt 2,5 millioner.

– Det utgjør ikke all verdens penger når det skal fordeles etter eierbrøk på 223 leiligheter og en næringsdel, sier Lyngedal.

De tre eldre berederne på 8 000, 10 000 og 6 000 liter ble erstattet med tyve mindre beredere på 400 liter. Tre varmepumper sørger for å omforme energien de får fra til sammen åtte borehull, på 250 meters dyp, fordelt på tre steder. Varmen utgjør to til fire varmegrader ekstra om vinteren, og seks til åtte varmegrader ekstra om sommeren.

– De få gradene sparer oss for mye strømutgifter. Vi varmer kun opp vann, men hadde vi bodd på en mer moderne plass, kunne vi også ha utnyttet energien til andre ting, for eksempel oppvarming av gårdsplassen, sier Lyngedal.

Prosjektet gikk på skinner

Hele byggeprosjektet fra start til slutt tok cirka et halvt år. Et provisorisk anlegg sørget for vanntilførsel til beboerne mens arbeidet pågikk. Totalt mistet beboerne vannet bare noen få timer, ifølge Lyngedal.

– Jeg har over 25 års erfaring som vaktmester i sameiet, men har aldri vært med på et så ryddig prosjekt. Prosjektlederen i Boligenergi sørget for at all samkjøring mellom de forskjellige håndverkerne gikk smertefritt, og han var lett tilgjengelig under innkjøringsperioden, sier Lyngedal.

Denne saken baserer seg på følgende artikkel: Sparer masse energi med jordvarme

Boligenergi har gjennomført flere prosjekter med varmepumper og bergvarme i borettslag og sameier, og leverer også service og vedlikehold på ferdige anlegg.


Del på facebook